Ny vurdering av Myhres avgang
Myhre har selv uttalt at han ønsker åpenhet om årsaken til at han måtte gå, mens det avgåtte styret vil holde tett.
Lørdagens generalforsamling i Sjømannskirken gav som ventet ikke mange nye svar på hvorfor tidligere generalsekretær Audun Myhre måtte gå av i mars i år.
Det at generalforsamlingen mot bare én stemme påla styret å foreta sin egen vurdering av prosessen, sender et tydelig signal om at organisasjonen ikke har vært tilfreds med det avgåtte styrets handlemåte. Det fester seg et inntrykk av at det avgåtte styret undervurderte de kontroversene avgangen førte til.
Bare det faktum at den 150 år gamle organisasjonen for første gang innkalte til ekstraordinær generalforsamling, sier mye om uroen som har oppstått. Derfor er det å håpe at det nye styret både får ryddet opp i de uoverensstemmelsene som har vært, og samtidig får samlet organisasjonen til å bruke kreftene på det som er Sjømannskirkens formål.
Myhre har selv uttalt at han ønsker åpenhet om årsaken til at han måtte gå, mens det avgåtte styret henviser til avtalen som pålegger dem å holde tett. Personalsaker er ofte vanskelige å håndtere, og det kan finnes tilfeller hvor arbeidsgiver velger å ikke gå offentlig ut med sine vurderinger selv om den aktuelle arbeidstaker skulle ønske det.
Slike vurderinger kan et styre gjøre av hensyn til arbeidstakeren selv, selv om vedkommende ønsker noe annet.
Ut fra det som er offentlig kjent om bakgrunnen for Myhres avgang, virker det ikke umiddelbart sannsynlig at det er en slik vurdering som ligger til grunn her. Det er derfor ønskelig at det nye styret får brakt på det rene hvilke vurderinger som faktisk har blitt gjort, og så langt som mulig informerer om dette.
Blant organisasjonene i Kristen-Norge regnes gjerne Sjømannskirken som en av de aller mest profesjonelle. Trolig er dette også den kristne organisasjonen med aller høyest anseelse i befolkningen. Svært mange nordmenn har et forhold til «kjerka». I forbindelse med studier, arbeid eller andre opphold rundt i verden er «kjerka» et kjærkomment pustehull.
Sjømannskirken har også valgt en profil hvor forkynnelsen ikke er spesielt konfronterende. Det gjør nok kirken mer tilgjengelig for de mange nordmenn som ikke har for vane å delta hyppig på gudstjenester her hjemme.
Dette forholdet bidrar nok også til at uroen i organisasjonens øverste ledd ikke nødvendigvis får stor betydning for dem som besøker sjømannskirkene rundt i verden. De forholder seg til førstelinjen – prestene og de øvrige ansatte og frivillige medarbeiderne.
Det er en styrke for Sjømannskirken at brukernes lojalitet først og fremst er knyttet til primærvirksomheten, men man kan selvsagt ikke løsrive denne fra organisasjonens øvrige ledd.
Derfor er det viktig også for sjømannsprester og øvrige medarbeidere at man rydder unødig uro av veien og konsentrerer kreftene om det som alltid er kirkens oppdrag her i tiden. Det å opprettholde og nære et levende åndsliv må aldri komme i konflikt med å etablere ryddige organisatoriske forhold.