Nye partier
Det aller sikreste stalltipset er nok at verken Kristent Samlingsparti eller De Kristne kommer til å være representert verken i Stortinget eller regjeringen.
Ved praktisk talt hvert eneste stortingsvalg dukker det opp nye, politiske partier her til lands. Noen av dem har opprinnelig vært bygdelister eller regionale partidannelser, som så har fått rikspolitiske ambisjoner. Det vi i dag kjenner som Kystpartiet oppsto som en lokal liste i ett fylke, og hadde - paradoksalt nok - større suksess både oppslutningsmessig og politisk, enn etter at det tok mål av seg å bli et landsdekkende parti. Den gang hadde partiet i hvert fall én stortingsrepresentant.
Men det store flertallet av slike nye partidannelser oppnår aldri verken representasjon eller oppslutning. Større politisk mangfold enn det man finner i de halvannen til to prosent som utgjør gruppen «Andre» etter et stortingsvalg, er det vanskelig å se for seg.
I et historisk perspektiv på pluss/minus 50 år, er det to slike «nye» partidannelser som har gjort suksess og blitt politiske maktfaktorer. De befinner seg interessant nok i hver sin ende av den politiske høyre/venstre-aksen man gjerne opererer med i norsk politikk. Partiene er henholdsvis Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
