Nye Ringenes Herre svikter Gud, Tolkien og Mørkets fyrste

Helt siden videregående har forfatterskapet til den katolske, krigstraumatiserte språkakademikeren J.R.R. Tolkien fanget meg.

Hans fremste verk Ringenes Herre er en episk kamp der det gode møter det onde – iscenesatt i en alternativ eventyrlig verden.

Den kritikerroste filmatiseringen fra begynnelsen av 2000-tallet er allerede klassikere – og elsket av en hel generasjon.

Uakseptabelt livssyn

Derfor er det ikke rart at forventningene steg da Amazon for noen år siden lanserte TV-serien «Ringenes herre: Maktens Ringer» – som tar utgangspunktet i Tolkiens univers, men ikke samme fortelling.

For min del var forventningene hemmet av frykt.

«Problemet» med Tolkien er at han kristen, konservativ og – hvis jeg skal være litt slem – litt reaksjonær. Til og med noe så ukontroversielt som industrialiseringen må tåle underliggende kritikk i Ringenes Herre.

Et slikt verdensbilde kan ikke videreformidles uhildet i 2024. Og da hjelper det lite at Maktens Ringer er tidenes dyreste TV-serie.

Isteden får vi en postmoderne, følelsesløs grusomhet der ingen karakterer engasjerer.

Korrumperte alver og hobbiter

I Tolkiens verden levde hobbitene i en slags agrardrøm med grønne åkre, vannhjul og små elver.

I Amazons eventyr er de en skitten, moralsk korrumpert variant av pilegrimer som reiser rundt i vogner. Dersom noen ikke følger tempo, skal de etterlates for å dø.

Alvene hadde en uoppnåelig skjønnhet og engleaktig eleganse over seg. Nå er de bare arrogante og dumme.

I uvitenhet assisterer de Mørkets fyrste Sauron og motarbeider seg selv fordi deres kjente smed Celebrimbor visst nok ikke har kjennskap til grunnleggende legering. Derfor blir han veldig imponert når en utkledd Sauron serverer han noen kjemitips på ungdomsskolenivå.

Og slik ble Maktens ringer til.

Det blir for dumt.

Mannens død

Mannlighet er dødt. Mannlighet er ondt – skal vi tro manusforfatterne.

I Ringenes Herre har vi noen utrolig heroiske, selvoppofrende skikkelser jeg blir rørt bare av å tenkte på; trollmannen Gandalf, mannen Aragorn, hobbitene Frodo og Sam, kong Theoden og mange flere.

Den eneste smarte, heroiske og mannlige karakteren i Maktens Ringer er Halbrand. Han viser seg å være som Lucifer, en lysets engel i forkledning. Han er Satan selv, først utkledd som menneske og deretter som alv.

Sur kvinne

Film og TV må ikke alltid handle om det gode mot det onde. 2010-tallets store TV-serie Game of Thrones handler om «menneskehjertet i konflikt med selv», som forfatter George R.R. Martin forklarte det.

Her fungerer gråtonene og de komplekse, paradoksale karakterene.

I Maktens Ringer er ingenting godt, ondt eller komplekst.

Vi er ment til å heie på alvekvinnen Galadriel, men hun virker bare sur og – i likhet med alle andre alver – arrogant og dum.

Legert lavmål

Kort sagt, dette er helt skrekkelig. Og det vil ikke si skrekkelig på en gøy og ellevill måte.

Bare skrekkelig på en langtekkelig, uengasjerende måte.

Dette er bunnslam, legert med gull og edelstener.

• Sesong to av «Ringenes herre: Maktens Ringer» hadde premiere 29. august 2024 på Amazons strømmetjeneste Prime Videos.