Nykarismatikerne, endetiden og Donald Trump-profetien

I over tre år har jeg som verdikonservativ kristen undret meg over begeistringen noen kristne miljø har for Donald Trump. Nå er det tid for å se på bakenforliggende årsaker og hvilke konsekvenser begeistringen kan få.

Med sitt lemfeldige forhold til sannhet og manglende respekt for medmennesker kan det vanskelig hevdes at Trump setter kristen etikk høyt. Men verre er det at han synes å bevisst splitte nasjonen for å sikre makt, og undergraver demokratiske institusjoner som skaper forutsigbarhet, samhold og medmenneskelighet.

Dette burde bekymre alle kristne. Kritiske motstemmer finnes, slik som redaktøren for Christianity Today Mark Galli som før jul skrev at Trump må fjernes fra sin stilling fordi han har misbrukt makten. Likevel er ikke slik kritikk dominerende i den amerikanske kristenheten.

Jeg har full forståelse for at kristne ikke ønsker å stemme på politikere som vil liberalisere abortlovgivningen ytterligere, og aktivt arbeider for samkjønnet ekteskapslovgivning. Men det er et godt stykke fra det, til den markante støtten Trump også har i noen kristne miljø i Norge. Da Knut Arild Hareide ble pepet ned fra talerstolen på Oslo Symposium i fjor når han advarte mot Trumps populisme kan det forstås som uttrykk for dette.

Evangelikale kristne i USA utgjør ca. én fjerdedel av den amerikanske kristenhet, og er en sammensatt gruppe. Begrunnelsen for å støtte Trump er ulik, og oppriktigheten i engasjementet varierende. Mye av oppslutningen kan tilskrives Trumps tilsynelatende taktiske støtte til verdikonservative posisjoner. Likevel kan dette neppe alene forklare entusiasmen for Trump blant evangelikale. Vi må trolig til den underliggende teologiske forståelsen for å forstå årsakene for den mest lojale støtten til Trump.

« New Apostolic Reformation » er sentral i det karismatiske landskapet. Den ser på seg selv som den nye verdensomspennende og sentrale hovedblokken innen kristenheten.

Bevegelsen har ingen ytre struktur eller formell ledelse, men er særlig knyttet til Bill Johnsons Bethel Church i Redding i California. Norsk kristenliv har over år mottatt betydelige impulser nettopp fra denne menigheten. Mange hundre nordmenn har hatt et skoleår på deres «School of Supernatural Ministry». Johnson har selv flere ganger vært i Norge og besøkt både Oase, IMI Stavanger, Kristkirken Bergen, Filadelfiakirken Oslo, og Hermon og Prokla-Media har utgitt en rekke bøker av ham.

Ifølge NAR-bevegelsens selvforståelse vil den bli minst like gjennomgående og forvandlende som reformasjonen. Bevegelsens ideologiske lærefar, C. P. Wagner sier «we have a major transformation of Christianity on our hands.»

Sentralt er dens særegne «herredømme-teologi». Denne teologien er særlig fokusert på endetiden og NAR-bevegelsens rolle i verden fram mot Jesu gjenkomst. Den sier at Gud vil kanalisere sin makt inn i verden gjennom bestemte apostler, profeter og menigheter. Gjennom disse vil Gud beseire de onde ånder og få indirekte innflytelse over hele verden i ulike aspekt i samfunnet : Økonomi, utdanning, kirken, familie, kunst og underholdning, forskning og medisin og myndigheter. Og for å få herredømme i politikk og samfunnsliv, åpenbarer Gud sin vilje i politiske forhold gjennom spesielt utvalgte profeter.

Trumps presidentskap blir forstått inn i dette teologiske rammeverket. Allerede i 2008 kom de første profetier om at Trump skulle bli president. I 2011 skal brannmann Mark Taylor ha fått en profeti om det samme, noe som ble startskuddet for en bønnekampanje for at Trump skulle bli president. Det hele er dramatisert i filmen « The Trump Prophecy ».

I 2015 profeterer så en av Johnsons nære samarbeidspartnere Lance Wallnau at Trump skal bli den nye «kong Kyros » . Referansen viser til Jesajaboken der det profeteres at den hedenske Kyros av Persia skulle bli innsatt og velsignet av Gud. Kyros ble så brukt av Gud til å lede det bortdrevne jødefolket tilbake til Israel omtrent 500 før Kristus.

På samme måte er den «hedenske» Trump innsatt som en tilsvarende hyrde for vår tid. Sammenhengen bekreftes på ulike måter, som at Kyros står omtalt i Jesajabokens 45. kapittel og Trump er USAs 45. president. Trumps flytting av den israelske ambassaden tilJerusalem forstås inn i denne sammenhengen .

Like før nyttår forkynner så Kris Vallotton, medpastor i Bethel Church, at Trump ikke vil bli avsatt ved riksrettsdom, men bli gjenvalgt til ny periode «cause the Lord wants it (...) even though people may not understand why God would want to keep Trump in office they should just trust that there is a greater plan.» Og den som går imot Guds plan vil få merke konsekvensene: «You don`t wanna be the one resisting a movement at this time. You can in grace-filled times (…) But then there are these moments when God says ´get out of the way`. And suddenly you realize, I don`t have an angry God, but sometimes God gets angry.» Se også her.

Når denne type profetier om en bestemt president legges inn i et slikt teologisk helhetssyn, kan det få vidtrekkende konsekvenser. Med en slik overbevisning om at Gud vil ha Trump som president, gir det mening til at Trump har en selvforståelse der han hevder han kan gå ut på gata og skyte noen og likevel ikke miste støtten.

Og når Trump rydder vekk fredelige demonstranter med bevæpnet politi og tåregass for å stille seg opp i en fotoseanse utenfor en kirke med Bibelen i hånden, kan det forstås i et narrativ hvor Trump er avgjørende i åndskampen for gjenreisning av kristen tro i USA og verden.

Johnny Enlow, en annen pastor knyttet til NAR, gjør dette ennå klarere. Enlow forteller at Gud har åpenbart for ham at Trump «is going to save you from things you don’t know you need to be saved from yet». Det vil for USA og verden være et «before Trump and after Trump, because of the way I am gonna use him». Gud sier nå: «I am really not interested in your vote this time. I´m doing it. I usually give you all that option. This time, I´m not. This is a rescue operation from heaven. This is a moment of the ages.»

En av bevegelsens apostler, Robert Henderson, støtter fullstendig opp om Trumps presidentskap fordi Gud har åpenbart for ham at Trump «is the one God chose». I 2016 sier han at han fikk et oppdrag fra Gud: «I want you to decree a judgement against Hillary Clinton.» Og nå har han fått i oppdrag å rydde vekk alt som står veien for at Trump skal bli valgt til en ny periode. «I need for you to run with him in the spirit until he is reelected. I need for you to be a part of moving things out of the way that would try to prohibit it.»

Det er ikke vanskelig å si seg enig i Vallattons forkynnelse om at Gud har alt i sin hånd, og at statsledere regjerer på hans nåde. Samtidig åpner det opp for farlig maktmisbruk når noen påstår å ha fått åpenbart hvordan denne Guds plan er. Da havner vi i kristen fatalisme: Siden Trump er Guds utvalgte kan han uansett ikke stanses ved menneskers inngripen. For å være på Guds side må han forsvares.

Det er ikke første gang Gud blir brukt til å legitimere en bestemt president. Enkelte av Obamas støttespillere så også på ham som en slags messiasskikkelse. Men det som ovenfor er presentert gir grunnlag for å forstå hvordan Trump av mange i USA kan forstås som en slags frelser for nasjonen.

I en storslått og pompøs video sett nærmere to millioner ganger ses innsettelsen av Trump som tegnet på at en ny verdensorden har begynt. «Lucifer has lost all power and control of the earth, and all of his of mechanisms of the deception and manipulation will be exposed completely.» For «Trump is chosen by God to prepare the way for his coming.»

Når Trump hever seg over grunnleggende demokratiske rettsprinsipp, er tanken om at Gud har legitimert akkurat denne presidenten særlig problematisk. Og når Trump i tillegg kobles til en åndskamp i endens tid, åpner det opp for en maktmisbruk der Gud blir brukt til å legitimere alvorlig urettferdighet og overgrep. Det vil ødelegge vår troverdighet som kristne, og kan få fatale følger.

De som ønsker å være verdikonservative kristne og er begeistret for Trumps presidentskap bør spørre seg om den mest lojale støtten blant amerikanske kristne er i samsvar med bibelsk kristendom. Og de som er katalysatorer for NAR-teologien i Norge bør undersøke seg om en på alvor kan stå inne for denne virkelighetsforståelsen.

Når det å støtte en president blir knyttet til troskap mot Gud, er det en inngripen i enkeltmenneskers gudsforhold. Jeg er redd dette sier mye om den åndelige bærekraften i dagens evangelikale kristenhet.

Endre Stene er bibelskolelærer og redaktør av foross.no