Nytt Fader Vår?

Takk til Sigmund Snøløs for det friske innlegget «Herrens bønn i den nye bibeloversettelsen» i Dagen 28.03. Dette høres unektelig noe vilt ut for en lutheraner. Men jeg ser også at du matcher Luther på syndenes forlatelse. For han skriver følgende i Den Store katekismen:

«Vi snubler hver dag og gjør det vi ikke skulle … Dette gjør det helt nødvendig for oss å rope: Kjære far, forlat oss vår skyld! – Ikke sånn å forstå at han ikke tilgir oss synden før vi ber ham om det. Han har jo gitt oss evangeliet, og i det er det bare tilgivelse før vi ber, ja, før vi har tenkt på det. Men det er om å gjøre at vi erkjenner og tar imot denne tilgivelsen … Det blir ufred i samvittigheten … Derfor er det nødvendig at en stadig på nytt løper hit og henter trøst.»

Jeg er frelst og kjenner at Kristus lever i meg. Men jeg kjenner også syndens daglige plage og har stadig trang til å be om syndenes forlatelse, selv om jeg vet at jeg har det. For meg er dette et privilegium at jeg på den måten kan komme til Gud med alt som tynger.