| MENINGER
Nytt politisk narrespill fra regjeringen
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Mandag 11. november ble vi igjen vitne til et nytt politisk narrespill fra vår regjering. Statsminister Støre og hans kolleger hadde i anledning en ny handlingsplan mot antisemittisme invitert jødiske ledere i Oslo og Trondheim for å lansere sin nye handlingsplan. Regjeringen har god trening og erfaring i denne type politiske narrespill. Jeg håper at det norske folk ikke lar seg blende eller lure av fine politiske ord og formuleringer skjønnmalt på flere papirer av regjeringen:
«Regjeringen ønsker et likestilt og mangfoldig samfunn som er trygt for alle. Det er fortsatt nødvendig med en aktiv og helhetlig innsats for å motvirke antisemittisme. Vi legger nå fram en ny handlingsplan mot antisemittisme (2025–2030), som den tredje i rekken. Vi ser at mange av tiltakene vi har hatt i flere år virker. Samtidig er antisemittisme en utfordring som krever langsiktig innsats.
Annonse
I dag bidrar krig og konflikt i Midtøsten til økte motsetninger i samfunnet vårt og påvirker intensiteten og omfanget av antisemittisme i Norge. Trusler rettet mot jødiske institusjoner har økt og senest i mai 2024 var det et fysisk angrep mot synagogen i Trondheim. Den norske jødiske minoriteten, som består av rundt 1.500 personer, er liten og ekstrautsatt når antisemittisme brer om seg. Det er vårt felles ansvar at alle jøder, spesielt barn og unge.»
Ingen kan være uenig i denne beskrivelsen i forordet, men beskrivelser av de faktiske forhold hjelper lite hvis ikke tiltakene som skal følge dette opp er kraftige og effektive.
I planen står det videre at «dialog og et velfungerende demokrati, kunnskap, kompetanse, trygghet og sikkerhet er grunnlaget for de 22 tiltakene i denne handlingsplanen og videre gruppert etter disse innsatsområdene». Regjeringens tiltak når det gjelder trygghet, er tiltak nr. 17: Dialog mellom politiet og jødiske trossamfunn og 18: Styrke kompetansen i politiet om hatkriminalitet.
Politiet er en veldig viktig aktør i utviklingen vi har sett siden 7. oktober i fjor. I april 2018 ble antisemittisme skilt ut som et eget hatmotiv i politiets straffesakssystem, slik at man kan registrere og hente ut statistikk for anmeldelser av hatkriminalitet med antisemittiske motiv. Det var 19 anmeldelser knyttet til antisemittisme som motiv for hatkriminalitet både i 2021 og 2022. I 2023 ble det registrert 50 anmeldelser av hatkriminalitet med antisemittisme som motiv, og halvparten av disse anmeldelsene kom etter 7. oktober 2023.
Politiet burde vært instruert til å intensivere sin innsats mot jødehatet snarest. Anmeldelsene har økt kraftig og etterforskningen burde også vært forsterket. MIFF sin nylige undersøkelse av enkelte straffesaker er skremmende lesning.
Politiets opptreden og tilstedeværelse ved møter hvor Israel er tema må også skjerpes. Det er også tydelig at politiet må får undervisning om hva egentlig jødehat/antisemittisme er for noe.
Regjeringens politiske budskap gir også holdninger i folket som igjen skaper antisemittisme. Vårt lands ledende regjering har kommet i klassen med Tyrkia og Russland i Europa når det gjelder deres forhold til Israel. Utspillet om handlingsplanen mot antisemittisme har ingen troverdighet og er nok et eksempel på deres målrettede politiske narrespill.
