Obama hjalp Netanyahu til gjenvalg
Netanyahu vinner de unges stemme fordi han beskriver trusselbildet Israel står overfor slik ungdommene selv ser det.
Benjamin Netanyahu vant Knesset-valget 17. mars fordi han er skeptisk. Det er en egenskap som er uimotståelig for mange israelere. Og kanskje uventet ser skepsisen ut til å være mer utbredt blant yngre enn eldre israelere. Oppslutningen for høyrepartiene Likud og Bayit Yehudi (Jødisk Hjem) var betydelig større blant de yngste velgergruppene. Hvorfor denne skepsis?
Israelere som i dag er 24 år opplevde selvmordsterrorbølgen under Oslo-prosessen på 1990-tallet da de gikk i barnehagen og barneskolen. De har fått med seg at Yasser Arafat avviste fredstilbud i 2001, og fulgte Mahmoud Abbas’ avvisning av Olmert i 2008 og Netanyahu i 2014 i politisk bevisst alder. De så slektninger bli drept eller lemlestet under den andre intifadaen. De så Israel trekke seg ut av Sør-Libanon i 2000, og ser i dag Hizbollah med 150.000 raketter helt ved grensen. De så Israel trekke seg ut av Gaza i 2005, og ser i dag Hamas. De har traumer etter en alt for lang rekke kriger.
Annonse
Netanyahu mener stater som Iran og terrorgrupper som Islamsk Stat, Hizbollah og Hamas ikke kan forhandles med. De må bekjempes, dersom de ikke skal fortsette å vokse seg sterke. (Her har Netanyahu støtte av en rekke sunni-muslimske statsledere i regionen.) Netanyahu tror ikke det er trygt med tilbaketrekninger på Vestbredden nå, og henviser til erfaringene fra Libanon og Gaza.
Netanyahu vant valget fordi mange israelere deler hans virkelighetsoppfatning. Netanyahu vinner de unges stemme fordi han beskriver trusselbildet Israel står overfor slik ungdommene selv ser det. Kan det være at de unges skepsis mot «den andre» (palestinerne)gjøre forsoningsprosessen vanskelig? spurte en norsk journaliststudent meg.
Det som gjør en løsning med to stater for to folk umulig, er at palestinerne, enstemmig støttet av Den arabiske liga i uttalelse fra mars 2014, «absolutt og kategorisk» avviser at Israel skal bestå som en jødisk stat. Samtidig er 8 av de 9 jødiske partiene som ble valgt inn i Knesset (inkludert Netanyahus Likud) åpne for etableringen av en palestinsk stat - med arabisk og muslimsk identitet - om det bare kan bli en ekte fred. Hvordan vurderer du høyresidens bekymring rundt sikkerhet opp mot Isaac Herzogs ønske om forsoning? fortsatte journalisten.
Også de høyreorienterte ønsker forsoning, svarte jeg. Et stort flertall av jødene i Israel ønsker en løsning med to stater for to folk, men dette blir fullstendig avvist fra palestinsk side. Derfor tror jeg det ville være lite forskjell dersom Herzog ble statsminister.
Også Herzogs parti mener ansvaret for kompromisser først og fremst ligger på palestinsk side. Zionist Unions politikk overfor palestinerne ville neppe være vesentlig annerledes, men deres ledere har likevel hatt en noe mer optimistisk retorikk. Resultatet av Knesset-valget gjorde det klart: Israelerne vil heller ha ledere som med skepsis peker på at situasjonen er dårlig i nabolaget, enn ledere som fortsetter å uttrykke tro på palestinsk evne til å svare på israelske tilbaketrekninger med fred.
Journalist Haviv Rettig Gur i Times of Israel mener USAs president Barack Obama «på en begrenset, men viktig måte banet vei for Netanyahus seier». Det høres merkelig ut, for det dårlige forholdet mellom Obama og Netanyahu har de siste ukene kommet mer fram i lyset enn noen gang før.
Men forklaringen er ganske enkel: Obama har ført og fører en politikk som ikke demper israelernes skepsis. Presidenten tror på minimal bruk av amerikansk makt. Han annonserte «en rød linje» i Syria, men satte ikke makt bak sine ord. Ikke bare Israel, men også en rekke arabiske land, tror ikke på hans evne eller vilje til å stanse Iran fra å få atomvåpen.
- Så lenge Obama-administrasjonen ikke kan overbevise israelske velgere om at en tilbaketrekning på Vestbredden nesten garantert vil ende som tilbaketrekningen fra Gaza, vil Netanyahu fortsette å forbli uslåelig, skriver Rettig Gur. Israelerne frykter for sin egen sikkerhet dersom høydedragene på Vestbredden kommer under kontroll av andre enn IDF. Netanyahu er deres garantist for at det ikke skal skje.
