Obama i Hiroshima

Barack Obama befinner seg for øyeblikket i Sørøst-Asia på det som kan bli den siste store reisen i den delen av verden i hans presidenttid. Akkurat nå er han i Vietnam, men reisens absolutte historiske høydepunkt nås på lørdag. Da blir Obama den første sittende amerikanske president som besøker Hiroshima, byen der USA slapp verdens første kjernefysiske bombe.

Klokken 8.15 den 6. august 1945 sirkler et amerikansk fly over Hiroshima. Buken åpner seg og en fire tonn tung bombe raser nedover mot en intetanende befolkning på omkring 300.000 mennesker. Den kjernefysiske sprengladningen eksploderer 600 meter over bakken.

Først kommer et enormt blendende lysglimt. Deretter følger umiddelbart en trykkbølge og en ildkule som forvandler sentrum av byen til en steinørken. Bygninger pulveriseres. Kjøretøy smelter. Levende vesener forvandles til støv.

I løpet av sekunder er titusener av menneskeliv utslettet. I dagene ukene og månedene fremover fortsetter dødstallene å stige, blant annet på grunn av den livsfarlige, radioaktive strålingen. Ved utgangen av året har Hiroshima-bomben krevd omkring 140.000 japanske dødsofre.

Det er altså til denne, en av verdens mest traumatiserte byer, som Barack Obama kommer. Han er øverstkommanderende for den militærmakten som gjorde dette mot Hiroshimas menn, kvinner og barn. Obama er en direkte etterfølger etter presidenten som gav ordren om å åpne undergangens porter over byens sivilbefolkning.

Hva skal ha si til sine tilhørere, mange av dem etterkommere av de som ble skadet av atombomben? Dette blir definitivt en av de mest symboltunge, men sikkert også en av de mest krevende talene i Barack Obamas åtte år lange presidentgjerning. Vil presidenten benytte anledningen til å si unnskyld? Neppe. Han svarte i hvert fall nei da en japansk TV-kanal spurte ham om det i går.

Vi mener det er riktig av Obama å besøke Hiroshima. Det er på høy tid at en sittende amerikansk president viser ære til ofrene for denne historiens mest omstridte amerikanske krigshandlingen.

Samtidig har vi forståelse for at han verken vil eller kan beklage den avgjørelsen som ble tatt i 1945. Den gangen stod Obamas forgjenger Harry S. Truman overfor et valg mellom to onder. Japan var fremdeles kampdyktig, og en invasjon av landet ville kreve hundretusener allierte soldater og millioner av japanske liv. Alternativet var å slippe løs verdenshistoriens til da mest ødeleggende våpen, en handling som ville føre til rask japansk kapitulasjon.

Truman valgte det siste, et alternativ som virket riktig i den daværende situasjonen. Kanskje er den fortsatt riktig også i historiens lys. Men enkel å forklare, det er avgjørelsen ikke. Og spesielt ikke overfor de som selv ble rammet. Hiroshimas innbyggere.

Men er det noen som kan klare det, så er det nettopp Barack Obama. For har gjort det før. Her i Oslo forsvarte han rettferdig krig i sin tale da han mottok fredsprisen. For det er jo freden som er vårt alles mål. Men av og til er krig et nødvendig onde. I fredens tjeneste.