Oddvar Tegnander – En trofast venn av Gud og mennesker

En Guds mann, en trofast venn av Gud og av alle mennesker fikk klarert med sin Herre og Mester at det var tid for å reise hjem. Det var det han formidlet til oss som var så privilegert at vi fikk være hos ham til det siste. Ja, han var plaget og prøvd av sykdom og andre prøvelser de siste årene, men han klaget aldri, krevde aldri, anklaget aldri, men bare fortsatte å tjene sin Gud og sine medmennesker hele tiden. Ba, profeterte, betjente, velsignet, forfattet, talte, vitnet, samtalte, vitset, lo tenkte fremover mot målet –fullføre løpet, bevare troen for så å flytte hjem for å møte den virkelighet han her bare kunne se glimt av i bønn og handling i tro.

Jeg er så veldig velsignet og takknemlig at jeg også fikk ha denne Guds mann som pappa og beste venn. Aldri en anklage, aldri bebreidelse, men virkelig et menneske som trodde Gud når Han sier «alt er mulig for den som tror» og «vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud». I min tid med ham fikk jeg i tillegg til å møte ham som pappa og som beste venn være med og se ham som misjonær, forfatter, budbærer, forkynner, tolk, journalist, mediaperson, debattant, student, lærer, rektor, bestyrer, politiker, ektemann, farfar, medmenneske, pasient og pleietrengende.

Jeg har sett at når man ydmyker seg i bønn og mottar nåde og kraft, så er det mulig at «alt dere gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker» og at da vil sannheten i at «min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i skrøpelighet» bane vei for at Den Hellige Ånd får anledning til å virke i alle situasjoner til velsignelse for mennesker og til ære for Jesus Kristus og Herren vår Far.

Oddvar Tegnander var alltid opptatt av det sentrale i evangeliet –kraften i Jesu blod til fullstendig frelse og gjenopprettelse fra synd, sykdom og død for enkeltmennesket, familien, bygda, byen, nasjonen og i alle nasjoner på denne jord. Han sluttet aldri å tro på vekkelse. Det var det han formidlet hele livet –han var i India så sent som i november i fjor og rundt i Norge helt til det var fysisk umulig å reise noe sted. Men han fortsatte å vitne i ord og gjerning ved alle anledninger.

Det siste han hørte var utdrag fra en av bøkene han skrev med tittelen «Kraften i Jesu blod» som ble lest høyt i de siste minuttene av hans liv her på jorden.

De hendene som hadde vært løftet så mye til himmelen, lagt på så mange mennesker til frelse, utfrielse og helbredelse ved Guds krafts virkning gjennom et villig Guds redskap skulle nå bli uvirksomme og lampen som hadde lyst så klart skulle nå slukne.

Et av barnebarna som var ­forhindret i å være tilstede sendte følgende hilsen:

Many tears are falling frommyface

Calling out to the Father fromthehope and grace

My spirit is mourning and mysoul wakes

A champion of the King is leaving this place

This void of loss must be replaced

He is good. He is great. He is­faithful to compensate.

Oh that I could hear his voice andhe hear mine

Let him know his place forever in my mind, his life a testament to what is means to shine

Oddvar Tegnander, hans liv og tjeneste representerte noe mer enn et fantastisk rikt liv og en salvet Guds mann. Han var en budbærer. Fra han var en liten gutt fikk han budskap og frembrakte budskap om Guds spesifikke vilje og plan for nasjonen Norges frelse. Han sluttet aldri å forkynne, proklamere og å tro på en gjennomgripende omvendelses vekkelse i nasjonen. Etter at min far sa at han skulle flytte hjem så spurte jeg ham –«Hva med vekkelsen?» «Den kommer», sa han med svak stemme. «Er du sikker?» spurte jeg. Han nikket bestemt. Jeg spurte igjen, og han nikket bestemt igjen. I den situasjonen som nasjonen befinner seg i nå er det kun troens øye som kan se at dette kan være mulig.

En av Guds høyt elskede tjenere er ikke her lenger. En som hadde fortrolig tilgang til Guds øre fordi han hadde overgitt sitt liv til lydighet, som levde i forbønn og i tro for denne nasjonens frelse –ikke bare fra synd, men også gjenopprettelse fra nasjonens frafall fra Gud vår Far. Han er ikke lenger her på jorden for å fortsette denne oppgaven. Nasjonen har mistet en budbærer med stor favør hos Herren.

Lydighet gir favør hos Gud – lev i full overgivelse og lydighet til Jesu Kristi Ånd for menneskers frelse og for nasjonens frelse –nasjonens fremtid avhenger av det. Lev i lydighet til Den Hellig Ånd. Be om at Herren reiser opp mange budbærere og at mennesker og nasjonen hører hva Ånden sier.

Be om Guds barmhjertighet slik at bønnens og nådens ånd får ta tak i oss som fremdeles er her og som kan fortsette å gå i forbønn for å redde nasjonen. Nasjonens pakt med Gud er brutt, men Gud har ikke brutt sin pakt med mennesker. Han har lovet at hvis vi søker Ham så vil Han la seg finne, men hvis vi ikke søker Ham så er Han ikke der, for Herren kan bare være med de som er med Ham. Da er det opp til oss å fortsette å stå i forbønn og i omvendelse slik at nasjonen kan reddes og Gud igjen kan få bli nasjonens Far.

Dette er et veiskille – en Åndens kjempe er ikke lenger her til å forsvare nasjonen, vi må fortsette denne tjenesten sammen med de som allerede står i den og vi må be om at Gud reiser opp mange, mange mennesker som ved lydighet til Gud oppnår favør med Gud så Han igjen kan komme å beskytte og lede nasjonen.

I takknemlighet til Gud velsigner jeg minnet etter min pappa og en Guds mann Oddvar Tegnander og til alle som sørger –«jeg vil ikke dere skal være uvitende om dem som har sovnet inn så dere ikke sørger som de andre som ikke har håp. For dersom vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, så skal Gud føre dem som er sovnet inn i Jesus sammen med Ham. For dette sier vi til dere med et Herrens ord at vi som lever og blir igjen til Herrens gjenkomst, skal på ingen måte komme i veien for de som er innsovnet.

For Herren Selv skal med et rop, med en over-engels røst og med Guds basun stige ned fra himmelen. Og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som lever og er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren. Derfor skal dere trøste hverandre med disse ord»

Vi skal møtes igjen og vi skal ha mange, mange med oss.

Mange trær – lite frukt

Kristus er menighetens eneste leder

Hele Bibelen er inspirert av Den Hellige Ånd

Kristne som frykter for fremtiden