Og de gikk ut!

Apostlenes Gjerninger (Apg) i Bibelen er spennende lesning! Apg begynner der evangeliene slutter. Jesu disipler «skifter navn» til apostler, og mottar befalingen om å bringe evangeliets gode nyheter til hele verden.

Apg, særlig kapittel 1,1–8, er broen mellom evangelienes skildring av Jesu liv og tjeneste, og kirkens liv, som for alvor skjøt fart pinsedagen (Apg 2). I det første århundre spredte kristendommen seg fra Jesus-troende jøder, til 39 byer og 30 land og distrikter. Skaren av troende økte daglig gjennom apostlenes vitnesbyrd, og demonstrasjon av tegn og under.

Nøkkelen til ekspansjonen var Den Hellige Ånds gjerning. Jesus lovte ikke å forlate de 12 som foreldreløse, men å komme tilbake og ta bolig i dem. Johannes 14–16 viser oss at da Ånden ble gitt pinsedagen, kom Den treenige Gud, Far, Sønn og Den Hellige Ånd, og tok bolig i sitt folk for å forbli der til evig tid.

I Markus 16,15–20, ba Jesus oss om å gå ut i all verden og forkynne evangeliet for hele skapningen. Han nevnte hvilke tegn og under som skulle følge med. Etter at han var tatt opp til himmelen, står det: «Og de gikk ut og forkynte overalt, og Herren virket sammen med dem og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med.»

Det var da de gikk at Gud stadfestet forkynnelsen ved medfølgende tegn. Dette er nok den største utfordringen for de fleste av oss. Som menighet har vi den tendens å be folk komme til oss; våre Gudstjenester og møter. Erfaringen tilsier at det er få som kommer.

Et annet aspekt ved Apg er at evangeliet først ble forkynt for jødene. Som nasjon tok jødene, men unntak av en liten rest, ikke imot budskapet. De første Jesus-troende hadde problemer med å forstå at evangeliet var for hedningene; de trodde at Jesus Messias var forbeholdt dem.

Apostlenes gjerninger og våre

I dag fins det kristne som ikke ser nødvendigheten av å evangelisere jødene. Trist! Bibelen fastslår i klare ordelag at Gud ikke gjør forskjell på folk, og at det ikke fins frelse i noe annet navn enn Jesus.

Paulus’ bønn og hjertes ønske var at jødene måtte bli frelst. Han takket ikke Gud for at de allerede var frelst (Rom 10). Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst, er Paulus’ klare proklamasjon, idet han fortsetter:

«Hvordan kan (jødene) påkalle ham som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på ham som de ikke har hørt? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke blir utsendt?»

Den messianske bevegelsen i Israel er på frammarsj. Antallet Messias-troende øker.

Når Jesus er veien

Hva var det Jesus ba oss om å gjøre?