Leder
Også Frp har ansvar for å bekjempe antisemittisme blant egne velgere
Å benekte at antisemittisme kan finnes i egne kretser, er et dårlig utgangspunkt.
Publisert
Sist oppdatert
Dessverre dreier ikke kampen mot jødehat seg bare om historier fra en svunnen tidsalder. Det er i høyeste grad også et oppgjør som foregår i sanntid.
Antisemittismen startet ikke med Holocaust og den sluttet ikke der.
Annonse
Og det er heller ikke et fenomen som Norge på noen som helst måte er spart for. Også vi har en antisemittisk historie som er like lang som selve vår nasjons eksistens.
Da eidsvollsmennene den 17. mai 1814 signerte Grunnloven, satte de navnene sine under et dokument som utestengte alle jøder fra adgang til riket. Nedkjempingen av det jødehatet som finnes i det norske folkedypet, fortsetter også inn i vår egen tid.
Derfor er det en betydningsfull begivenhet når landets største forskningsmiljø på slike spørsmål, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), kommer med sin rapport om hvordan det står til med nordmenns holdning til jøder. Helt ferske tall som viser utviklingen de siste fem årene, ble offentliggjort denne uken. Og de inneholdt en rekke interessante, men også skremmende, funn.
Det kanskje mest urovekkende er at en tredjedel av Norges befolkning mener at Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under Andre verdenskrig.
Blant norske muslimer er faktisk hele 63,3 prosent enig i et slikt horribelt synspunkt.
Respondentene har også svart på en rekke spørsmål om sitt forhold til jøder, og her er bildet litt sammensatt. Det er gledelig å registrere en nedgang i andelen nordmenn som uttrykker at de ønsker sosial avstand til jøder. Mens det var 9,9 prosent som var negative til kontakt med jøder i forrige undersøkelse tilbake i 2017, har andelen sunket til 5,7 prosent nå.
Men forekomsten av antisemittiske fordommer har dessverre ikke minsket. Oppsummert er det 9,3 prosent av den norske befolkningen som har det man kan kalle utpregede fordommer mot jøder (mot 8,3 prosent i 2017).
En rekke stereotypiske og konspiratoriske forestillinger har fortsatt en stabil, ja, til og med svakt økende oppslutning. Eksempelvis er det 14 prosent som støtter påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (13 prosent gjorde det i 2017). Oppfatningen om at «jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi» støttes av 14 prosent (13 prosent i 2017). Det er også åtte prosent som mener at «jøder har selv mye av skylden for at de er blitt forfulgt» (likt tall som i 2017).
Annonse
HL-senteret har også undersøkt i hvilke velgergrupper de antisemittiske holdningene er mest utbredt. Og her kom Fremskrittspartiet – overraskende for mange – ut som det partiet som hadde flest velgere med denne typen synspunkter.
FrPs talsperson Himanshu Gulati avfeier i intervju med Dagen blankt at funnene i rapporten kan stemme. I stedet velger han å angripe forskerne og forskningsmaterialet.
Det er etter vår mening en lite konstruktiv tilnærming. Her burde Gulati lært litt av KrF-leder Olaug Bollestad som i møte med lignende tall for konspirasjonstenkning blant egne velgere erkjenner problemet og lover å gjøre noe med det.
Ja, vi skjønner at det kan føles ubehagelig og kanskje også urettferdig for Frp å få et slikt stempel på seg. Gulati selv er leder for Israels Venner på Stortinget, og partiet hans markerer seg ofte som det aller mest Israel-vennlige i Norge.
Men jødehat kan altså manifestere seg overalt, også i kretser der man skulle tro at slikt egentlig ikke burde eksistere.
Historisk sett er den kristne kirke et godt eksempel på akkurat det. Den bygger altså på læren til jøden Jesus og ser på Ham som verdens frelser. Likevel bærer den på en lang og ubehagelig antisemittisk arv.
Alle gode krefter har et ansvar for å kjempe mot antisemittiske holdninger, konspirasjoner og stereotypier. Å påstå at ens egen sammenheng – eller politiske parti for den saks skyld – er immune, gjør ikke det arbeidet lettere.
