Leder
Økonomisk forfølgelse
Hvor vanskelig er det å være en tydelig, konservativ kristen i Vesten? Jeg tror svarene varierer. Kanskje synes de fleste at det er enkelt, men noen betaler en høy pris. De mister jobben.
Hvert år presenterer Åpne dører en forfølgelsesliste. Den inneholder en rangert oversikt over 50 land der kristne forfølges. Ingen vestlige land finnes på den listen.
Slik sett er det mulig å si – enkelt og greit – at vi er heldige i vestlige land. Her kan vi være kristne i full frihet. Jeg har selv vært på møter og gudstjenester der mangelen på forfølgelse har vært et takkeemne.
Men dessverre kan mer sies om hvordan norske kristne opplever sin situasjon. Og for de som betaler en betydelig pris fordi de er tydelige kristne, kan det være en ekstra belastning hvis medkristne hevder at motstand og forfølgelse bare rammer kristne alle andre steder.
Inn på teppet
Selv har jeg snakket med helsepersonell og ansatte i det offentlige som har vært redde for å miste jobben fordi de har vært profilerte kristne. Flere er blitt kalt inn på teppet til sjefen på bakgrunn av sin aktivitet på sosiale medier. En sa til meg: «Jeg kan aldri ´like´ det du skriver. Da kan jeg få problemer på jobben».
I noen tilfeller er det også blitt en offentlig sak at noen kan miste jobben eller opplever å bli presset ut. Mest kjent er fastlegene som reserverte seg fra å henvise til abort -- og som brått fikk beskjed i 2013 om at det ikke lenger var mulig.
Et annet eksempel er problemene en lege og helsesykepleier fikk for sitt engasjement på den kristne nettsiden guttogjente.no. Fylkeslegen valgte å undersøke om de hadde brutt helsepersonelloven. De fikk kritikk, men beholdt jobbene sine.
Fikk sparken
Dårligere gikk det for den britiske seksbarnsfaren Aaron Edwards som for få måneder siden ble sagt opp som lærer ved en metodistisk videregående skole i Derbyshire i England. Han hadde uttalt at spørsmålet om homofilt samliv er «a Gospel Issue», altså et avgjørende lærespørsmål.
«Hvis synd ikke lenger er synd, trenger vi ikke lenger en Frelser», skrev Edwards.
Deretter fikk han beskjed om at han uttalelsen ga skolen et dårlig rykte og dessuten brøt med retningslinjer for bruk av sosiale medier.
Vrient lojalitetskrav
Saken om Edwards ligner på en mer hjemlig sak:
Nyheten om at MFs ledelse kalte sin kommunikasjonsleder Ragnhild Aadland Høen inn til en samtale etter at hun forklarte at hun ble katolikk fordi hun ikke opplevde som «trygt» at barn og barnebarn vokste opp i Den norske kirke. MFs rektor, Vidar Leif Haanes, har signalisert at lojalitet blir tema i samtalen.
Det er interessant at både Edwards og Aadland Høen møter anklagen om manglende lojalitet selv om de er ansatt ved kristne institusjoner. I tillegg er likheten at motstanden de møter skyldes at de kommuniserer en tydelig konservativ kristen holdning.
Kan ligge lavt
Denne typen historier er det grunn til å tro at det finnes mange av – og antagelig vil de bli flere. Derfor må vi snakke sant om at det kan koste, også i Norge, å holde fast på troen.
Riktignok er det nok ofte slik at den som ligger lavt – og velger usynlighet både i ordinære og i sosiale medier – kan ha en fredelig jobbhverdag. I noen tilfeller er det kanskje både klokt og nødvendig. Jesus ber oss om å være “kloke som slanger og troskyldige som duer” (Matt 10,16).
Men noen ganger – og her kan nok vurderingene være litt individuelle – opplever kristne at de må velge mellom å svikte egen integritet eller å si eller gjøre noe som kan skape betydelig motstand. Og da kan konsekvensene, også i vestlige land, være ubehagelige.
Det er egentlig å forvente: «Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt» (2 Tim 3,12).
Intet likhetstegn
Mitt poeng er ikke å sette likhetstegn mellom den grufulle forfølgelsen som rammer kristne mange steder i verden og motstanden som møter vestlige kristne. Antagelig er ordet «forfølgelse» sjelden treffende når vi snakker om norske kristne.
Men det er viktig å ikke bagatellisere motstanden som faktisk finnes. For en del år siden var jeg et sted i Sentral-Asia og snakket med flere kristne. Ingen av dem kunne fortelle om lange fengselsopphold. Men nesten alle var redde for høye bøter. Å miste levebrødet, eller få en bot det nesten var umulig å betale, kunne være vel så vanskelig som å havne i fengsel.
Det er egentlig lett å forstå: Skulle jeg velge mellom å sitte noen uker i fengsel og å miste en godt betalt jobb – noe som ville gått direkte utover familien – ville jeg kanskje valgt fengsel.
Kort sagt er forfølgelse mer enn fengsel. Og vi bør være forberedt på at det finnes en form for økonomisk forfølgelse som også kan ramme norske kristne.