Olaug Bollestad om sykepleiere, meningsmålinger og Pride

– Vet du ikke hvor du skal?

KrF-leder Olaug Bollestad er på omvisning på Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen. For å forberede et politisk helseløft, som skal handle om helsehjelp fra livets begynnelse til livets slutt, reiser hun rundt på norske sykehus.

I første omgang vil hun snakke med sine medsykepleiere for å høre om hvilke utfordringer de står overfor. Etter en innledning fra sykehusdirektør Kjerstin Fyllingen, som forteller at Haraldsplass scorer i norgestoppen på de definerte kvalitetskriteriene, går turen videre til noen av sykehusets avdelinger.

I den flotte stuen i nybygget som ble åpnet i 2018 er Bollestad i sitt ess når hun snakker med kollegene om hvilke oppgaver Haraldsplass kan løse. Forkortelser og betegnelser går frem og tilbake, mens både pressefolk og politiske rådgivere humrer for oss selv – denne samtalen er for de innvidde.

Så er Bollestad på vei til et møte med tillitsvalgte sykepleiere, det tredje møtet det timelange besøket på Haraldsplass denne torsdagen gir rom for. Da er det hun møter på en voksen kvinne i en korridor. Umerkelig blir politiker-Olaug byttet ut med sykepleier-Olaug, og kvinnen får hjelp til å finne frem dit hun skal.

I samtalene med sykepleierne får hun hørt om erfaringene fra pandemien, om antydningene til frykt for at lignende scenarioer kan oppstå på nytt om den ventede høstbølgen tiltar i styrke raskere enn ventet. De snakker om behovet for masterutdanning og forskning, og om hvilke oppgaver sykepleierne kan bli frigjort fra slik at de får konsentrert seg mest mulig om det viktigste. Slik vil Bollestad utvikle KrFs politikk til å være både mer jordnær og mer fremoverlent, og hun vil ha med seg dagsferske innspill til den løpende debatten med regjeringspartiene.

Tidligere Ap-leder Trygve Bratteli, som var statsminister på 1970-tallet, er kjent for sitatet «Vi forsto tida vi levde i og ga svar folket trodde på». På mange måter oppsummerer dette politikeres utfordring til enhver tid. For Olaug Bollestad har ikke det første halve året som partileder medført noe umiddelbart byks i antall velgere som sier de vil stemme på de politiske svarene KrF arbeider for. Ifølge nettstedet Pollofpolls.no har KrF i snitt ligget mellom 3,1 og 3,7 prosents oppslutning så langt i 2022.

Bollestad er opptatt av samfunnsoppdraget som ligger i å utforme en politikk både for dem som går i kirke og bedehus og dem som ikke gjør det. Det er en utfordring KrF-lederne før henne også har arbeidet med, men hver tid har sine utfordringer. Selv om situasjonen nå er annerledes i og med at partiet havnet under sperregrensen i fjor, er Bollestad trygg på at de vil nå «det lovede landet» over fire prosent, «når den tid kommer».

Hun illustrerer dette med å vise til den pågående abortdebatten, hvor hun vil unngå å havne i en situasjon der man taper alt, og i stedet kjempe for å vinne noe. Da er det en kjensgjerning at dagens lov med selvbestemt abort i svangerskapets første 12 uker står der som et utgangspunkt, mens det er mulig å arbeide politisk for å hindre utvidelse til uke 18 eller 22. Denne pragmatiske inngangen er i praksis en videreføring av det KrF-lederne før henne har stått for, men kanskje sier Bollestad det hakket tydeligere.

Hun understreker også at de som tar andre valg, for eksempel de som kan oppleve seg presset til å ta abort, ikke skal oppleve noen fordømmende pekefinger fra KrF.

– Hver enkelt er ansvarlig for sine valg, men vi skal legge en arm rundt skulderen deres, sier hun. Med disse utsagnene viser hun også hvordan politisk kommunikasjon handler om mer enn selve det saklige standpunktet.

I år ble regnbueflagget for første gang heist foran Stortinget i forbindelse med Pride-markeringene. Bollestad var ti år da forbudet mot sex mellom menn ble opphevet, og husker hvor stygt man snakket om homofile den gangen. Hun påpeker også at dette slett ikke bare er noe som hører historien til.

Hun har ikke behov for å distansere seg fra regnbueflagget, men sier hun er «undrende uenig» med organisasjonen Fri, blant annet i synet på sexkjøpsloven og polygami. Samtidig er hun opptatt av å føre samtalene med innestemme, og hun understreker at det må være legitimt å kritisere Fri uten å bli stemplet som intolerante.

De siste dagene har det blant annet blitt ny fart i debatten om surrogati. Opplever KrF-lederen at det noen ganger er best for saken om KrF ikke toner flagg offentlig, fordi det da blir vanskeligere å føre en åpen debatt?

– Jeg opplever det sånn av og til, men jeg håper ikke det skal være sånn, svarer Bollestad.

Likevel erkjenner hun at både samfunnet som sådan og KrF spesifikt har en historie som ikke alltid hjelper samtalene om disse emnene.

– Kunne du selv gått i paraden? spør jeg.

– Jeg kunne gått i paraden hvis det ikke var for at jeg er uenig med Fri, sier hun. Både flagget og folkene befinner hun seg gjerne midt iblant, og det mener hun er svært viktig for samfunnet at flere gjør.

Olaug Bollestad var neppe særlig mye bedre kjent på Haraldsplass enn kvinnen som ikke helt visste hvor hun skulle. Men ved å snakke sammen kan vi hjelpe hverandre til å finne veien videre.