Olaug Bollestad: Vi må snakke sant om alderdommen

Eldre er mennesker med livserfaringer og visdom. Dette er mennesker samfunnet må sette pris på. For samtidig som de eldre er en viktig ressurs i landet vårt, hvor mange har mye å bidra med, må vi snakke sant om alderdommen.

Eldre og godt voksne er en stor og sammensatt gruppe som det egentlig ikke gir mening å snakke om som en gruppe. Men det er mennesker som er veldig viktig for samfunnet, og som stiller opp som besteforeldre og oldeforeldre.

Mennesker som stiller opp for venner og familie. De kjører til fritidsaktiviteter og er en trygg samtalepartner. Flere bidrar sterkt i frivilligheten, og deres viktige bidrag er anslått av Velferdsinstituttet NOVA til å være over 45 000 årsverk eller 25 milliarder kroner.

Men primært er de viktige for samfunnet fordi de er mennesker. Ikke på grunn av hva de kan prestere. En klem fra bestemor har en verdi vi ikke kan sette en prislapp på.

Flere eldre kan kjenne på frykten for å bli pleietrengende, eller frykten for demens. Andre kan kjenne på frykten for å bli alene, miste ektefellen, partneren eller en nær venn.

KrF: Abort skal ikke oppleves som eneste utvei

Vi som samfunn må løfte frem viktigheten av å snakke sant om livet. Både oppturene, men også nedturene. Det som kan være vanskelig eller skummelt.

Vi vet at eldre dessverre er overrepresentert i statistikker om ensomhet. Et betydelig antall eldre opplever depresjon.

Dette er mennesker som også kjente pandemien som ekstra tøff. Mennesker er hele skapninger, med åndelige behov og undring rundt eksistensielle spørsmål.

Samfunnet blir også mer teknologibasert, noe som kan forsterke ensomheten, hverdagsutfordringer og opplevelsen av utenforskap. Jeg ønsker at alderdommen skal handle om å leve.

Disse skal ha retten til trygghet, verdighet og glede. Det er behov for et krafttak, og det forventer jeg at Støre-regjeringen gjør.

Hvorfor ble KrF-ledelsen indignert da Stortinget avviste forslag om livsrett?

For eldre kan det komme en redsel eller en vondt følelse for å måtte bli en byrde for menneskene rundt seg. Realiteten for mange familier er at de tar et stort omsorgsansvar for sine nærmeste.

Noen må redusere egne muligheter for å jobbe, og andre opplever å stå i en spagat mellom sine foreldre og egne barn. Her mener jeg at samfunnet er nødt til å legge til rette for at både de som trenger hjelp, og de pårørende, skal få den støtten de trenger. Vi må anerkjenne omsorgen de pårørende gir, og se stort på de som har mulighet til å hjelpe.

Politikken i dette landet må formes etter reelle livssituasjoner, og etter reelle behov. Derfor har KrF foreslått å innføre en pårørendestøtte.

Dette skal være en skattefri ordning hvor pårørende kan få en månedlig støtte på 7500 kroner, for å ta på seg noen av omsorgsoppgavene. Dette skal ikke erstatte helsetjenesten i landet vårt, men virke som et supplement.

Vi må legge til rette for at de som trenger hjelp eller bistand, og de pårørende, skal få leve trygge, gode og verdige liv. For de pårørende kan dette vært helt avgjørende.

Det skulle virkelig bare mangle at alle blir godt ivaretatt. Vi har ulike behov i ulike livsfaser. Sånn er faktisk livet.

Hvis noen føler seg som en byrde har samfunnet, og ikke den som blir eldre, feilet. For ingen eldre skal måtte føle seg som en byrde.

I tillegg er det viktig at vi har et helsevesen som viser trygghet og omsorg. Et helsevesen som gir alle mennesker, i alle situasjoner, den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Alle livsfaser har sine positive sider og utfordringer. Samfunnet må legge til rette for at alle skal kunne leve gode liv.

For alle vil en dag bli gamle, og flere av oss er der i dag. Samfunnet må legge til rette for gode og trygge liv, og politikken må formes etter reelle livssituasjoner.

Derfor må vi snakke sant om alderdommen.