Olav Skjevesland til minne
Olav Skjevesland er gått ut av tiden. I dag minnes vi ham med stor takknemlighet, men kjenner også sorg og vemod ved hans bortgang. Olav Skjevesland har satt dype spor i vår kirke.
Han var presten og fagteologen som vil bli husket for sin viktige innsats for å gjøre praktisk teologi til et akademisk fagfelt i Norge. Etter sine år som menighetsprest, ble han kalt til tjeneste ved MF og Det praktisk teologiske seminar. Der virket han i mange år og ble i 1994 utnevnt til Norges første professor i praktisk teologi.
I 1998 ble Skjevesland biskop i det som da het Agder bispedømme. Til sammen ble det 14 år – han fortsatte «inntil fløyten lød» som han selv annonserte det – til han ble 70 år. I sine fire siste tjenesteår var han preses i Bispemøtet. Ustoppelig var han tilgjengelig for media og håndterte vanskelige saker med klokskap. Han var omsorgsfull overfor kollegene i Bispemøtet og var en så god samtalepartner og støtte.
Olav hadde en særegen og elegant formuleringsevne, en lun humor og var en skarp iakttager. Han brukte ikke sterke ord, men hans kommunikasjon var likevel tydelig. Da han ved anledning uttrykte til en kollega at «det du gjorde, var ugreit» da var det ikke tvil om budskapet. Olav var svært belest og usedvanlig kunnskapsrik, og samtidig ydmyk og beskjeden, ja, nesten sjenert som person. Mange erfarte hans særegne evne til nærhet.
De tydeligste spor i kirken vår etter Skjevesland vil være i forkynnelsen. De satte han ikke bare gjennom sine egne prekener og homiletiske artikler, men kanskje særlig gjennom de mange bøkene han gav ut med kommentarer og refleksjoner til alle prekentekstene i kirkeåret.
Disse bøkene har blitt lest og brukt både av forkynnere og tilhørere som forberedelse til søndagens gudstjeneste. Ikke få bibelgrupper har hatt stor glede av hans gode penn og evangeliske forkynnelse. Skjeveslands teologiske innsikt og lettfattelige språkføring har vært en viktig inspirasjon for mange forkynnere og kirkegjengere. Bøkene han skrev, har virkelig blitt det noen av titlene lovet: Ord til tro og Ord til vekst.
Skjevesland mistet sin kjære hustru Anne Katrine allerede i 2009. Jeg husker godt hans vakre minnetale ved hennes begravelse. Han løftet frem hva bønnen hadde betydd i deres samliv – bønnen som hjelper oss til ikke å komme i drift bort fra Kristus, som han formulerte det. I det lå der et sterkt og personlig vitnesbyrd om hva som var hans ankerfeste i livet og som gav han håp.
Bispemøtet og alle hans mange venner i Den norske kirke vil minnes Olav Skjevesland som en trofast kirkens tjener som formidlet Guds nåde slik den blir gitt oss i ord og sakramenter. Vi takker Gud for den store tjenesten han fikk utføre i Den norske kirke og lyser fred over hans gode minne.
Helga Haugland Byfuglien holdt denne talen i begravelsen til Olav Skjevesland i Kristiansand domkirke fredag.