Debatt
Ole Bjarne Amdahl – jeg håper Israels ambassadør aldri får lest brevet ditt
Takk til Ole Bjarne Amdahl for hans innlegg 17. oktober: Åpent brev til ambassadøren fra Israel, som forlater sin post. Jeg sitter igjen med et spørsmålstegn som bare ble større og større jo mer jeg leste. Ytringen er formulert som brev til den ikke lenger sittende israelske ambassadør. Det har jo totalt feil adresse, så jeg håper han aldri får lest det!
Her noen få motforestillinger. Kunne tatt med et drøss flere. Blant flere bibelsitater har han glemt Guds ord til Abraham i 1 Mos 12,3: «Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne.»
Annonse
Amdahl har nok ikke lest charteret til Hamas, heller ikke PLO sitt. Han kjenner ikke alle FN-vedtakene mot Israel som Norge alltid stemmer for uansett hvor virkelighetsfjerne de er. Hadde Israel alltid fulgt resolusjonene, hadde landet vært utslettet for lengst.
Selvsagt er det et lands plikt å kjempe for sin eksistens, og bekjempe alle som er en trussel mot staten og livet til sine borgere, pluss alle besøkende med fredelige hensikter (som Amdahl og jeg). I spissen for truslene mot landet nå står Iran og videre Hamas, Hizbollah og et drøss andre muslimske terrorgrupper. Alle som ønsker å fjerne Israel fra jordens overflate er ikke få. De gjør seg gjeldende her også. Mange mener de blir helter for Allah om de dreper jøder, hvor som helst i verden.
Da jeg bodde i Israel i 1973, ble jeg vant til å springe til bomberommene under Yom Kippur-krigen. Hvor er bomberommene i Gaza? Som kjent har Hamas i stedet bygget kanskje nåværende verdens største bunkersanlegg, 700 km med tuneller. Bare stridende Gaza-beboere får nyte sikkerheten der.
Amdahl nevner freden med Egypt. Den kom etter at landet sammen med Syria, fikk bank i 1973, igjen. Men det kostet dyrt. Hele tidligere erobrede Sinai-halvøya fikk Egypt tilbake, men Gaza ville ikke president Sadat ha. Hvorfor ikke? Det har Israel til gangs erfart helt til denne dag. Fredsavtalen førte jo til at han ble myrdet.
For å gjøre en lang historie kort: Helt fra Theodor Hertzel har jødenes høyeste ønske vært å få leve i fred i sitt hjemland, ikke minst etter holocaust. Men arabernes mål til nå har vært å fjerne jødene fra Levanten.
Ett av forsøkene var Oslo-avtalene. Arafat og medarbeiderne hans skulle stoppe all terrorisme og slutte med oppdragelsen til dette. Israel skulle gi fra seg land mot fred. De eneste som fikk fordeler av Oslo-prosessen, var Arafat og hans nærmeste. Han oppnådde det han hadde til hensikt. Hva er det palestinaaktivistene roper mest og høyest her i landet? «From the River to the Sea, Palestine will be free». Hva er meningen med dette, Ole Bjarne Amdahl? Hva med tostatsløsningen? Skulle ikke FN sørge for våpenfri sone i området ovenfor Libanon-grensa?
Du nevnte Bondevik. Selv var jeg i Molde da han tok imot Ariel Sharon. Vi var mange som hjalp til å ønske velkommen. Kanskje besøket inspirerte ham til at Israel ga fra seg kontrollen i Gaza? Kanskje spiren til det som skjedde 7.10.23.? Land for fred?
Du siterer Kong David: «Vær listige som slanger og troskyldige som duer.» Joda, på «den svarte sabbaten»: Hamas var «listige som slanger», Israel var «troskyldige som duer»... utrolig likt utbruddet av Yom Kippur-krigen.
Annonse
Til slutt, Ole Bjarne Amdahl: Om du har puttet brevet i konvolutt, håper jeg adressen utenpå er like feil som innholdet. Håper du åpner øyne og sinn resten av oppholdet. Kanskje du da får forstand på realitetene!
