Ole Brumm-teologi, eller?

Siden overskriften kan provosere noen, kan det være greit å begynne med følgende sitat:

«Nasse Nøff sier til Ole Brumm: 'Det var ikke særlig klokt sagt.' Ole Brumm svarer: 'Det var klokt inne i hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut.'»

Noen av oss kan vel si seg enig her. Å tenke og mene og stå for noe, er ikke alltid like lett å få uttrykt på papir eller få journalistene til å gjengi rett. Så selv om overskriften allerede har fått temperaturen til å stige litt på innsiden av deg, håper jeg du kan få tak i poenget og ikke minst hjertet som ligger bak.

18 studenter ved NLA lurer på hvordan hverdagen deres vil bli som prester om noen år hvis Kari Veitebergs uttalelser i avisen og media generelt skal oppfattes seriøst. Ille nok er det at kirken har åpnet opp døren for å akseptere likekjønnede ekteskap.

Så likestilles to ekteskapsformer, og nå er signalene tydelig på at i framtiden vil de som har det tradisjonelle synet på at ekteskap er mellom mann og kvinne kan vente seg svært vanskelige og trange arbeidsforhold.

NLA-brevet: Fremtiden for prester i Den norske kirke er uviss

Jeg skjønner deres fortvilelse, men strengt tatt burde vel ikke dette overraske så veldig. Det er jo ikke snakk om å endre noen ord, formuleringer og standpunkt. Det er i realiteten snakk om å åpne sinnet og tankene for forførende åndskrefter som ikke har noe med Skriftens autoritet å gjøre. Det bør teologistudenter som skal ut i den virkelige verden innse nå, slik at de kan velge rett kurs framover.

Tilsynelatende framstår noen som sjokkskadd når en leder i Metodistkirken går av og i ettertid har vel flere titalls medlemmer gjort det samme. Nå skal en ny metodistkirke snart avgjøre sitt veivalg i forhold til kirkesamfunnet på grunn av samlivsspørsmålet.

Ny menighet vurderer å forlate Metodistkirken i Norge

Sitat lest fritt oversatt; de må ikke gjøre det. Vi har jo lagt så godt til rette for at vi kan leve med to syn.

I dag leser vi at Det Norske Misjonsforbund (Misjonskirken Norge, red.anm.) har konkludert med at de vil holde fast på den gamle praksisen som har eksistert i lang tid. Så lenge styringsformen ikke endres på sikt, vil det bety at folk som lever i samkjønnet forhold ikke kan bli medlem i menigheten. Hva dette vil kunne føre til for de som egentlig brakte debatten til overflaten, vet vi ikke ennå.

Det Norske Misjonsforbund ville ikke ha A- og B medlemskap. Enten er du medlem og potensiell valgbar, eller så er du ikke medlem.

Kirkesamfunnet jeg selv er en del av, nemlig Det norske baptistsamfunn, landet i juni 2023 ned på et konservativt ståsted i samlivsdebatten. Et så tydelig vedtak og et så tydelig dokument at selv personer utenfor vårt eget miljø likte det de leste.

Ja, de likte det bedre enn en del baptister selv. Derfor har vi registrert at flere menigheter åpenlyst har sagt at dette vedtaket kan de ikke leve med fordi det strider med tradisjonell baptistisk styringsform og tenkemåte.

Også her skinner det tydelig igjennom at vi bør leve side om side med ulikt samlivssyn.

«Vil du ha honning eller melk til brødet», spurte Sprett Ole Brumm. «Ja takk, begge deler», svarte Brumm.

Nok en baptistkirke nekter å følge samlivsvedtak

Dette er et uttrykk for at en virkelig vil ha begge deler eller at en ikke våger å velge side. Å våge å velge side eller være tydelig, bringer alltid med seg en del ubehageligheter. Vennskap settes på prøve. Israel/Palestinakonflikten avdekker noe av det samme. Venner kuttes på Facebook fordi en har feil flagg på statusen sin.

Å søke fred og forsoning er absolutt noe vi bør etterstrebe i det lengste. Fredsfyrsten Jesus Kristus bor jo på innsiden av oss ved Den hellige ånd.

Men Skriften taler også om et annet aspekt: De som ropte fred og ingen fare, og så var det plutselig fare likevel (Matt 10,34–39). Hva handler dette om da? Det handler om at lojaliteten mot ham ikke skal degraderes, bare fordi en vil opprette en menneskelig fred/relasjon.

Dette er det vedtaket som skaper mest trygghet for grasroten av baptister

Troskap mot Skriften (ham) vil alltid kunne skape skiller i et samfunn og relasjoner. Det er ikke ønskelig rent menneskelig, men det virker som det kan bli vanskelig å unngå framover.

Det forundrer meg hvorfor mange er så opptatt av «ja takk, begge deler»-teologi, selv om vi snakker om åpenbar praktiserende synd på tvers av skaperordning og Skrift.

Vi trenger ikke fortsette med Ole Brumm-teologi. Vi kan i stedet velge å underlegge oss Skriften som den høyeste autoritet. Skriften som er innblåst av Dhå. Nyttig til lærdom og rettledning og mye mer, sier 2 Tim 3,16.

Det virker som alle kirkesamfunn utfordres på de samme tingene.

Skal tidsånden (de ideologier og strømninger som blåser i tiden) også styre våre menigheter, eller skal vi reise oss opp og si at nok er nok?

Når jeg leser Ole Brumm-sitater, synes jeg det er festlig. Når jeg ser at Guds menighet (den hellige, allmenne kirke) har gjort det til sin teologi og tenker som Ole Brumm, gråter jeg i mitt hjerte og har bare lyst å rope ut: Våkn opp, kirke! La oss ikke bare være allmenne, men også Hellig slik han er Hellig.