Om å be om fred

Ukraina har fylt avisspaltene og nyhetsbildet i mange uker. Kanskje vi begynner å bli trette av krigsrapportering, men de fleste av oss rystes stadig av beretningene fra krigen.

Vi ser bilder av slitne gamle, ulykkelige barn, avskjeder på togstasjoner, soldater i kamputstyr, svarte, utbrente tanks, en president i militærgrønn t-skjorte, bygninger som er grå skjeletter av livet som engang ble levd der, hus som forsvinner i gule brannflammer, utbombede blokker, jernbanevogner med flyktninger, mennesker sittende i bomberom, journalister i hjelmer og skuddsikre vester, vanlige folk med joggesko og gevær, satellittbilder av militærkolonner.

De fleste av oss rystes av fortellingene. Direktereportasjer på tv. Små videosnutter fra felten i Ukraina. Zelenskyj som taler til Kongressen, til Underhuset, til EU-parlamentet, til Stortinget. Stemmen hans akkompagnert av den mekaniske stemmen til en oversetter som strever med å formidle sannferdig og korrekt disse budskapene som kommer til å bli historiske.

Skaperkraft i uroens tid

De fleste av oss rystes av lyden på tv eller YouTube eller i andre kanaler av barn som synger i tilfluktsrom og av den skarpe snatringen av geværkuler og flyalarmer over byer. Disse lydene som vi hører via nyhetene gir gjenklang i våre liv.

Mange av oss har gjort oss tanker; kommer krigen hit? Hvis krigen kommer hit, hvilken form har den da? Kommer krigen kledd kun som flyktninger? Eller kommer krigen i form av raketter? Kommer krigen på måter vi ikke kunne forutse? Kommer krigen gjennom internett, cyberbomber som detonerer på steder vi ikke kunne tenkt oss?

Vi vet ikke.

Etter to år med pandemi har vi mye trening i å leve med uvisshet. Nå har vi dessverre fått uvisshet i ny innpakning, i form av en europeisk krig.

Men det er også andre stemmer som lyder fra Ukraina. En velprøvd bønn. En ordlyd som har fulgt menneskene fra gammelt av. Bibelselskapet i Ukraina beskriver hvordan Salme 31 er blitt en felles bønnesalme:

I Ukraina ber de hver dag Salme 31. Salme 31 bes i kirkene. Salme 31 bes på metroen. Salme 31 bes i bomberom og bunkere, i hjem og i hjertene.

Det å be salmene er å gi sin stemme inn i en samtale som har pågått mellom Gud og mennesker i århundrer. Det å be Salme 31 er å ta fram ord som har båret andre mennesker gjennom andre kriser, andre kriger, andre kamper.

Da det ikke gikk an å kjøpe frukt om vinteren

For de fleste av oss er bønn en temmelig privat ting. Kanskje har vi bedt Salme 31 for noe i eget liv. Kanskje har vi aldri bedt Salme 31 i det hele tatt. Kanskje kan vi den utenat. Kanskje har vi aldri lest den.

Men det kunne være en tanke å være med og be nettopp denne salmen.

Den ukrainske kirken viser hva som kan bære også i uvisshetens og krigens tid; daglig bønn basert på Bibelen, daglig felles bønn.

Jeg vet ikke om kirkeklokkene ringer i Ukraina. De som ber i kirkene kan ikke høre hverandre. Og de kan i hvert fall ikke se at i land langt borte sitter det mennesker som åpner sin bibel og ber med dem. Men jøder og kristne ber Salme 31 sammen i det krigsherjede landet. Initiativet til å be en felles bønnesalme kom fra en ledende rabbiner i Ukraina.

Det å be salmene er ikke noe nytt. Dietrich Bonhoffer, den tyske motstandspresten som ble arrestert og henrettet under andre verdenskrig, rakk å utgi en siste bok før han ble arrestert. Det er en liten bok som handler om å nettopp det å be salmene, Bibelens bønnebok. Bonhoeffer har interessante og rike betraktninger om salmebønn, og skriver om den uventede kraften som vil komme når den kristne kirken igjen ber salmene.

Kanskje synes du det å trekke fram en bok fra den forrige krigens dager er for skummelt. Kanskje vil du helst ikke lese eller høre mer om Ukraina, det kan være du allerede har bladd videre til neste side i avisen. Men har du blitt med hit, så kan det hende du vil være med å be salmene?

Det å be salmer er en gammel praksis som lenge har inngått i gudstjenester og menighetsliv, men kanskje ikke noe vi har hatt bruk for å gjøre i vårt eget liv eller gjøre til en del av vår egen bønnepraksis.

Det kan være på tide å vende den vanen og gi våre stemmer med i bønnen, salmen, som kirkene i Ukraina ber hver dag klokken 17.