Om å forstå Paulus

I første Korinterbrev kapittel seks påstår Paulus at «menn som ligger med menn … ikke skal arve Gud rike». Det er jo nokså bastant sagt. Hva er grunnen til at Paulus er så uforsonlig på dette punktet?

Man kunne tenke seg at Paulus sier dette fordi Det gamle testamente (GT) sier det samme. Paulus har da også generelt stor respekt for GT. Men det er likevel ikke det som er grunnen. Paulus har skrevet et helt brev, Galaterbrevet, som et lidenskapelig angrep på dem som hevdet at et gammeltestamentlig bud, nemlig budet om omskjærelsen, var forpliktende for alle kristne. Det er derfor helt umulig å tillegge Paulus den oppfatning at et lovbud er forpliktende bare fordi det står i GT.

Tilbake står da bare den mulighet at Paulus mener at kjønnslig omgang mellom menn er uforenlig med et rett gudsforhold. Et annet sted sier han noe tilsvarende også om forhold mellom kvinner. Hvorfor er dette så viktig for ham?

For Paulus er det åpenbart slik at det er et nært forhold mellom kjønnsakt og gudsrelasjon. For ham som var ugift og framhevet den enslige, sølibatære stand, var det åpenbart ikke slik at et aktivt seksualliv er en nødvendig del av fullverdig menneskeliv. Men kjønnsliv er likevel av avgjørende betydning for oss alle. Det er vårt felles opphav, og mange av livets sterkeste opplevelser er knyttet til dette. Skulle Gud da være fraværende i det som er så viktig for oss alle?

Men Paulus går lenger enn dette. Kjønnsrelasjonen speiler gudsforholdet på en slik måte at det er avgjørende viktig at det naturlige skillet mellom den som gir og den som mottar, opprettholdes. Dette har Paulus lært i første Mosebok, kapittel en og to.

Efeserbrevet kapittel fem framstiller det positivt: Mannens forhold til sin kvinne speiler Kristi forhold til kirken. Første Korinterbrev kapittel seks framstiller det negativt: Kjønnsakten skal aldri være en annen enn den mellom mann og kvinne i ekteskapet. Men det er to sider av samme sak.

Det er knapt rom for tvil om at det er dette Paulus mener. Noen synes Paulus her blir for firkantet og bastant og vil gjerne løse litt opp på dette. Det tar oss umiddelbart inn i en debatt om hva det er som skjer når Herrens apostel ikke oppfattes som en som taler på Guds vegne, men som en aktør i en debatt mellom likeverdige. Det er ingen tvil om at Paulus mener om den saken heller. Men den diskusjonen er det ikke plass til i dette innlegget.

Guds utvelgelse og menneskets frelse