Debatt
Om å «gønne på» med frimodig spiritualitet
Publisert
Sist oppdatert
Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, brukte akkurat dette uttrykket i et innlegg på forrige Kirkemøte. Det oppmuntret meg, og bare timer etter sto jeg selv på talerstolen med et rødt banner som illustrasjon til planlagt innlegg om bibelverset; «Hans banner over deg, er kjærlighet» (Høysangen 2.4). Det var uvant for mange.
Som kristne, med tiltro til Bibelen som rettesnor for alt godt liv, har vi tre valg som medlemmer i Den norske kirke:
Annonse
1. Vi kan kun klage over manglende rom for frimodig spiritualitet, i en tid der mange er frustrerte over farvannet som kirkeskipet loses inn i.
2. Vi kan gripe rom og mulighet og leve ut i menighetene, det Bibelen snakker om som oppbyggelig for tro, liv og fellesskap.
3. Vi kan både stille kritiske spørsmål til måten Den norske kirkes ledelse fortolker hyrdeansvaret på inn i vår tid, samtidig som vi skaper fellesskap som åpner for liv og vekst, i eller utenfor gudstjenestene.
Frimodig Kirke velger den tredje veien. Det er en farbar vei, som bringer oss framover når mye for mange synes å gå feil vei i folkekirken. På Frimodig Kirkes nettforum, deler vi erfaringer med andre typer fellesskap i tillegg til gudstjenestene som jo er menighetens kjernefellesskap. Det er nettopp for å åpne opp for «mer himmel på jord» som faktisk er Den norske kirkes overordnede mål.
I tillegg til å være kirkepolitiker, er jeg frivillig i vår menighet på Sunnmøre. I samråd med prest og menighetsråd, har jeg sammen med andre, fått frie tøyler til å leve ut lengsler etter uttrykk for frimodig spiritualitet.
Vi hadde i flere år åpen kirke en kveld i uken, der samlingene besto av høytlesing fra Bibelen, sammen med rolig musikk og stillhet. Vi har hatt bønnesamlinger i kapellet i forkant av disse bibelkveldene, og har sett nydelige bønnesvar i menneskers liv.
For et par år siden tok noen av oss på alvor lengselen etter å arrangere egne lovsangskvelder med en litt annen profil enn de ellers gode gudstjenestene. Det ble viktig for oss å inkludere folk i egen menighet i dette og vi samlet et lovsangsteam på tvers av generasjonene, der aldersspennet er fra 16 til 63.
Sammen med noen musikere, leder vi nyere og eldre lovsanger, salmer, og «svisker» fra tidligere tider. Vi knytter bibelvers til sangene, og inviterer mennesker, planlagt og spontant, til å dele sine troshistorier. Det øker frimodigheten, inspirerer og åpner opp for Den Hellige Ånd.
Annonse
Vi velger ellers selv temaet for kvelden, og ofte snakker vi om det vi kanskje hører lite om i Den norske kirke. «Hvordan oppdage ulike måter Gud taler til oss på?» «Hvorfor leve i tilgivelse?» «Hva betyr det å legge av seg byrder ved korset?» Dermed får flere enn presten aktivert sine nådegaver i å undervise/forkynne og engasjementet på grasrota øker.
Vi inviterer til personlig forbønn på lovsangskveldene og utfordrer folk med erfaring fra forbønnssituasjoner til å betjene folk. Vi skjemmer bort de frammøtte med litt ekstra god «snacks» som kirkekaffe og åpner alltid opp for det sosiale fellesskapet i forkant eller etterkant av lovsangskveldene.
Frimodig Kirke ønsker å bygge broer mellom ulike kristne trossamfunn og slik frimodig spiritualitet bruker å samle folk fra ulike sammenhenger. Vi ber om vekkelse over lokalmiljøet og legger ellers listen lavt med å arrangere to slike lovsangskvelder hvert semester.
Frimodig Kirke, som har i sitt valgprogram å styrke grasrota i folkekirken, vil anbefale til å «gønne på» med frimodig spiritualitet, gripe rom og mulighet med Guds ledelse og Hans kraft. Gjør det på deres måte, og har dere ikke personlige ressurser til lovsangsledelse, så bruk musikk over høyttaleranlegget.
Kanskje er det heller det å danne smågrupper for fellesskap i hverdagen noen brenner for? Legen og forkynneren Kari Holmås sa det slik en gang: «Det du innerst inne virkelig lengter etter i fellesskapet, bruker å ligge nær Guds vilje for ditt liv og tjeneste!» Lykke til! 2.Tess. 2.17: «Må Gud gi dere mot og styrke til alt godt i ord og gjerning.»
