Om å leve livet på forskudd

Alle har vi vel blitt fortalt at vi ikke må ta sorgene på forskudd. For noen av oss er det vanskelig, mens for andre av oss er det ingen problem. Men hva med å snakke om at vi må lære oss ikke å leve hele livet på forskudd?

Hvor ble det av ventetiden? Den tiden hvor man egentlig ikke gjorde noe annet enn å vente. Den tiden hvor sjelen og hjernen fikk tid til å roe seg ned og finne stillhet og hvile.

Den tiden hvor kroppen kunne rekreere og finne tilbake til hvilepulsen. Den tiden hvor kropp, sjel og ånd gikk inn i god harmoni.

Ventetid er nå et fremmedord i manges vokabular. Hvorfor vente når man kan ta ting på forskudd? Før ventet de fleste med sex til de var voksne og i et fast og langvarig forhold.

Nå blir unge mennesker nesten oppfordret til å nyte sex før de er tørre bak øra. Før begynte russetiden natt til 17. mai, da eksamen var avlagt og 10 årig skolegang i ferd med å bli avsluttet.

Ventetida vår i år

Nå feires russetiden hele det året man går i avgangsklassen, og noen ganger lenge før det. Før begynte julen lille julaften,nå begynner den i midten av november.

Vi går nå inn i adventstiden, Adventstidens farge er fiolett – fargen for bot og selvransakelse.

I gammel tid ble disse ukene regnet for fastetid på linje med tida før påske. Adventstiden var tiden hvor forventningene ble skrudd opp litt for hver dag, og som kulminerte med julaften hvor julefesten startet og varte til 13. dag jul.

I dag er det ingen som snakker om adventstid lengre. Tvertimot så begynner man å feire julen midt i November, med julebord, julemat, julepynt og julekalendere. Ja, endog juletreet blir i mange hjem pyntet i begynnelsen av desember.

Tidligere het det «adventskalender», men nå heter det for mange «julekalender». Tidligere var adventskalenderen en luke med et bilde, eller kanskje en liten plastfigur, men nå skal det være «gavekalender».

Slik slår kirken tilbake mot gudløse adventskalendere

En kalender med en liten, eller aller helst stor, gave hver dag i desember. Mens adventstiden var en tid hvor man til en viss grad dyrket nøysomhet, er tiden før jul blitt en tid med fråtsing og overdådighet. Det skal koses og festes, og de kommersielle aktører jobber for å få kjøpefesten opp til nye høyder hvert år.

Før kunne de fleste klare å gjennomføre en «God jul», uten å føle at man ikke strakk til. Jo, det rådet nok en viss forventning om å bake de sju slagene, pusse vinduer og ta storrengjøringen.

Det var forventet at alle skulle få en gave eller to hver, men alt med måte. Men det var tross alt overkommelig for de fleste å lage en ekstra god middag til julaften.

I dag er det dessverre mange som opplever utenforskap i forhold til «julefeiringen». Og utenforskapet begynner i midten av november, når handelsstanden begynner sin kampanje for å få tømt våre bankkonti.

Allerede i november begynner de frivillige aktørene å fortelle at folk gruer seg til jul, og at pågangen av mennesker med behov øker. Før stod folk i kø i uka før jul for å få hjelp til en verdig julefeiring, nå står de i kø hver uke fra midten av november, for å ikke oppleve utenforskapet.

Før hadde man nok med å ta sorgen litt på forskudd når julaften nærmet seg, nå må man ta sorgene på forskudd helt fra november.

Ekspert med klar tale om tidlig julepynting

Kanskje er det på tide å ta adventstiden tilbake, og roe nervene litt før julefesten kan dras i gang på selve juledagen. På den måten kan vi alle bidra til å skape en inkluderende jul hvor de fleste kan oppleve at de henger med.

I stedet for å ta sorgene på forhånd, er det bedre å ta gledene på forskudd, for som mannen sa: «Så har vi i alle fall hatt dem, om de ikke skulle slå til.»