Om å sette spor
Misjonsalliansen ønsker å sette spor av varige resultater – både i enkeltmenneskers liv og i fattige lokalsamfunns evne til å skape en bedre framtid. Vi vil utfordre en systemisk urettferdighet som holder folk nede og som overser de mest sårbare og utsatte.
Når dette skrives har vi nettopp lagt bak oss årets landsrådsmøte, og organisasjonens høyeste organ har godkjent årsrapport og regnskap fra foregående år. Dette er en årlig samling i skjæringspunktet mellom fortid og framtid, mellom det som er gjort og det vi planlegger å gjøre.
Men aller best liker vi å se fremover. For Misjonsalliansen har alltid sett fremover. Det er en del av vår ryggmargsrefleks: å bygge på gode erfaringer og deretter å se etter måter vi kan bli bedre.
Annonse
Vi vil nå lenger, vi vil tenke nytt, og vi ønsker å bidra enda bedre til å realisere Misjonsalliansens formål: Å dele tro, fremme rettferdighet og bekjempe fattigdom.
Vi tilhører en gjennomtestet bransje. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene, og vi kan iblant synes det testes og måles for mye og at dette til tider går ut over det strategiske fokuset. Men ved å bruke så mye tid og ressurser på å dokumentere arbeidet vårt så lever vi ikke bare i håpet om at arbeidet bærer frukter - vi vet det!
Det kan være svært oppbyggelig å lese evalueringer. Vi lærer av dem, og vi tar lærdommen til etterretning. Slik blir det bedre neste gang. Vi har de siste ukene mottatt en rekke eksterne evalueringer som viser at det skapes viktige og varige resultater og positive endringer i tråd med vårt formål.
Et helt ferskt eksempel kommer fra Vietnam. Vi har for kort tid tilbake avsluttet prosjektet «Inkluderende utdanning», og vår landdirektør i Vietnam, Jon Ragne Bolstad, forteller at de nylig hadde besøk av utdanningsmyndighetene fra provinsen Tien Giang.
De ønsket å gi en offisiell takk for det avsluttede prosjektet som har gitt barn med funksjonsnedsettelser tilgang til rettmessig utdannelse. Representantene fra utdannelsesmyndighetene fortalte at de nå utvider prosjektet fra de områdene Misjonsalliansen har arbeidet i til alle elleve distriktene i provinsen.
Arbeidet som ble startet opp i 2005 har fått en rekkevidde som går langt ut over det våre planer og budsjetter en gang la opp til.
Den eksterne sluttevalueringen av prosjektet i Vietnam konkluderer med at folks holdninger er blitt endret og at barn med ulike funksjonsnedsettelser ikke lenger blir stigmatisert eller diskriminert. En spørreundersøkelse viser at 92,3 prosent av de spurte er enige i at disse barna har samme rettigheter som andre barn.
Bærekraftige endringer trenger vi ikke alltid mange år for å skape, noe en evaluering i Liberia nylig konkluderte med. Bare en tredel av befolkningen i dette landet har tilgang til nok vann året rundt. 43 prosent av befolkningen bruker ikke såpe ved håndvask, og 62 prosent vasker ikke hendene sine etter at de har vært på do.
Annonse
Dette har store helsemessige, miljømessige og sosiale konsekvenser. En evaluering av en av våre partnere viser en nedgang i tilfeller av diare og vannbårne sykdommer fra 39 prosent til 2,9 prosent fra 2016 til 2017 – og dette er ingen skrivefeil!
Nå er 20 nye lokalsamfunn blitt inkludert i Misjonsalliansens prosjekter. Som konsekvens av dette får flere barn skolegang, bedre helsetilbud, gode sanitærforhold og rent vann.
Og aller viktigst: Det handler om håp og nye muligheter for enkeltmennesker. I 2017 ble 431.502 mennesker på tre kontinenter direkte berørt av Misjonsalliansens prosjekter. Disse har igjen barn eller foreldre, og de er del av en storfamilie og et lokalsamfunn.
Dermed kan trolig flere millioner mennesker være indirekte berørt. Misjonsalliansens fotavtrykk begrenser seg ikke til det kun våre ansatte eller partnere bidrar med – men først og fremst det disse 431 502 menneskene bidrar med og de langsiktige effektene som skapes av disse.
Som misjonsorganisasjon er vår oppgave å hjelpe lokale kirker slik at tro blir til handling - at troen får hender og føtter. Vi bruker ordet diakoni, og vårt språk er handling. På den måten er Misjonsalliansen med og skaper endringer som varer.
Mer tro, mer rettferdighet og mindre fattigdom for så mange mennesker som mulig. Om dette ikke skapes gjennom vårt arbeid, så har vi ingen eksistensberettigelse.
