Om å utbre Guds rike
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ønsker å trekke misjonsfellesskap og enkeltmedlemmer med i en prosess som skal ende opp i et strategidokument for perioden 2021–30.
Det er et utfordrende prosjekt. En strategi er en plan for å oppnå et mål. Skal man samarbeide om utformingen av en strategi, er det viktig å være enig om målsettingen. I grunnreglene er den kort formulert: Å «utbre Guds rike». Denne artikkelen er et forsøk på å gi en kortfattet beskrivelse av hva dette innebærer. En grundig innføring i Jesu forkynnelse om Guds rike finnes i Hans Kvalbeins bok «Jesus. Hva ville han? Hvem var han?» (2008).
Uttrykket «Guds rike» står sentralt i Jesu forkynnelse: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,33). Jesus lærte sine disipler å be: «Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden» (Matt 6,10). Det dreier seg om et rike som tilhører Gud og der Han regjerer. Gud alene avgjør hvem som får del i det. «Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet» (Mark 1,15). Dette er evangelisten Markus sin første presentasjon av Jesu budskap. Gud sendte sin sønn som Frelser til en syndig verden, og ved Menneskesønnen er Guds rike kommet nær. Sentrum i evangeliet er at Jesus døde en stedfortredende død for våre synder. På korset overvant han døden og Satan, og seieren ble stadfestet ved oppstandelsen. Vi kan få del i hans seier ved å tro på Jesu frelsesverk for oss. Alle som tar imot evangeliet om Jesus, blir født på ny og innlemmet i Guds rike.
Annonse
Guds rike er allerede til stede her på jorden. Men det er ikke synlig, bare Gud vet hvem som tilhører dette riket. En dag skal Jesus komme igjen. Da skal Guds rike tre synlig frem som et evig rike der Gud og Lammet (Jesus) sitter på tronen (Åp 22,1). Alle mennesker skal stilles for Guds domstol. De som har tatt sin tilflukt til Jesus og mottatt hans nåde og tilgivelse, får være med i Guds fullendte rike. I Matt 22,1ff er dette skildret som et festmåltid.
Det er viktig å svare ja på innbydelsen når den kommer, ellers kan døren bli stengt. Her finnes et innenfor og et utenfor. Motstykket til Guds rike er gehenna (helvetet), som er fortapelsens sted. Kristus er den eneste vei til frelse, og uten hans frelse blir et menneske overlatt til evig fortapelse under Guds vrede (Joh 3,36).
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Hans frelsende kjærlighet er kommet til uttrykk på en bestemt måte: «Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16). Alle troende er kalt til å ta del i Guds redningsaksjon. Misjonsoppdraget er gitt av Jesus selv:
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt 28,18ff).
Misjonens tid varer til Jesu kommer igjen: «Og dette evangeliet om riket, skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matt 24.14). Gud kaller og utruster troens folk til medarbeidere for at evangeliet om Jesus skal nå ut til alle folkeslag. Der evangeliet forkynnes, er Guds kraft virksom til frelse.
I dag finnes det ulike tanker om Guds rike som avviker fra Jesu forkynnelse. Innen liberal teologi har Guds rike vært tolket som en etisk, individuelt tilegnet åndelig kraft. Den moderne herlighetsteologien gir rom for en liknende tenkning, idet man lærer at denne kraften gir seg uttrykk i fremgang, lykke, helbredelser og ekstraordinære opplevelser. Social Gospel-teologien ser for seg at Guds rike skal virkeliggjøres her og nå ved at kirken skal fremme demokrati, rettferdighet, likeverd, vekst og utvikling i verden. Frigjøringsteologien vil realisere Guds rike nå ved å sette mennesker fri fra undertrykkelse og ved at marginaliserte grupper blir frigjort. Ofte blir kampen mot fattigdom og urettferdighet viktige målsettinger, noe som lett kan medføre at kirken blir en politisk aktør.
I den senere tid har vi opplevd hvordan frigjøringsteologien også gir seg utslag ved at Bibelens lære om kjønn, seksualitet og samliv blir satt til side. I Guds rike er det Guds vilje som rår. «Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike», leser vi i 1.Kor 6,9–10, De eksemplene som er omtalt der, bør mane til besinnelse. Guds rike er ikke for selvkloke og selvsikre mennesker som innretter seg i strid med Guds bud eller forsvarer et syndig liv (1.Joh 1,6ff).
Når vi i Fader Vår ber om at Guds rike skal komme på jorden, er det en bønn om at Guds vilje må skje. Men Bibelen åpenbarer at Guds rike ikke kommer til å fremstå som et seirende rike i denne verden. Jesus forkynte at i de siste tider vil det komme falske profeter som fører mange vill (Matt 24,1ff). Mange skal falle fra. Det blir forfølgelsestider, mange skal miste livet. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!
Annonse
Først i det fullendte Guds rike skal seiersangen lyde: «Fra nå av tilhører frelsen og kraften og riket vår Gud, og makten hans Salvede. For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.» (Åp 12,10f). Da skal resultatet av Guds misjon ble åpenbart: «En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet» (Åp. 7,9f).
Vi lever i misjonens tidsalder. Gud kaller oss til å være med på å utbre Guds rike. Da er det viktig å ikke bli distrahert av alt som verden mener er viktigere. Når NLM har som målsetting å «utbre Guds rike», dreier det seg først og fremst å forkynne evangeliet, kalle mennesker til tro på Jesus og utruste troende til å bli hans etterfølgere. Troen oppstår og styrkes ved nådens midler. Og en levende tro gir seg utslag i nestekjærlighet og diakonal omsorg.
NLM driver i dag en mangfoldig virksomhet – forkynnelse, opplæring, skoler, barnehager, leirvirksomhet, gjenbruk, hjelpearbeid og utviklingsprosjekter. Å utforme en strategi innebærer å finne en tjenlig balanse mellom NLMs aktiviteter.
Her må vi respektere at vi kan ha ulike syn, og arbeide godt sammen om prioriteringen blir noe annerledes enn vi hadde tenkt. Viktig er det at hele virksomhet har dette overordnede siktemålet: Utbre Guds rike!
