Om analyse, forståelse og kritikk

I en kommentarartikkel i Dagen 06.02.2025 beskylder Espen Ottosen undertegnede for å bruke «stråmenn» i kritikk av andre. Å bruke «stråmenn» betyr, som Ottosen påpeker, å «kritisere standpunkter og synspunkter som ikke finnes», men som man da tillegger andre. «Stråmann» er i så henseende et kriterium på usaklighet. Men hva er saklig? 

Jeg vil anføre noen enkle metodiske grep som jeg nytter for å være saklig i min analyse og kritikk. Jeg legger offentlig tekst eller annen offentlig meningsytring til grunn. Forfatteren bak har selv ansvar for det som ytres. Om det mistolket, er det hans oppgave å tydeliggjøre og korrigere. Teksten kan analyseres ut fra logiske kriterier (f.eks. om den er selvmotsigende). 

Man kan også se på eventuelle referanser til materiell eller ideologisk virkelighet for å prøve om teksten er adekvat. Tekst må også forstås ut fra kontekst. I konteksten inngår forfatteren som ytrer seg for å beskrive og/eller påvirke. Men teksten har også sitt eget liv. Den kan ha ord, begreper, resonnementer etc. som reflekterer (den kulturelle, politiske og sosiale) konteksten den er blitt til i. Også språket påvirker.