Om de tusen år

Greta Aune Jotun har tydeligvis mange spørsmål og løse tråder knyttet til de tusen år, men finnes det da ikke en rød tråd også for dette som andre emner i Bibelen?

All den tid den hele Skrift er inspirert av Gud så vet vi at så er tilfellet, og det innledes ved Jesu gjenkomst og oppstandelsen, og hvor skal dette foregå?

Esek. 37,12: «Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner deres graver og lar dere, mitt folk, stige opp av deres graver, og jeg fører dere til Israels land.»

Så vet vi det, og klarere kan det vel umulig sies! Og da etter at landet er kraftig utvidet i forhold til hva det er i dag hvor grensene er beskrevet i Esek. 47,15–20; og så leser vi i vers 21–23:

«Dette land skal dere dele mellom dere etter Israels tolv stammer. Dere skal lodde det ut til arv for dere og de fremmede som bor iblant dere, og som har fått barn iblant dere; de skal for dere være som de innfødte blant Israels barn; de skal få arv sammen med dere blant Israels stammer. I den stamme hvor den fremmede bor, skal dere gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud.»

I kapittel 48 i Esekiel leser vi da om inndelingen av landet. Legg så spesielt merke til vers 35 og da navnet på staden:

«Rundt omkring skal staden måle atten stenger. Og stadens navn skal fra den dag være: Herren er der.» Da er det jo ikke så vanskelig å forstå Mika 4,7 at Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nå og til evig tid. (Jes. 24,23; Joel 3,26; Sak. 14,9).

Legg også merke til elven i kapittel 47,1–12 med all sin fruktbarhet og blader til legedom for folkene. Dette er i sannhet et land som flyter med melk og honning som det uttrykkes, og her får Abraham til fulle oppfylt løftene fra Gud, 1.Mos. 12,7; 13,15; 26,4.

Det gamle Israel sviktet, men fra her vil alle folkeslag få merke velsignelsen fra Sion, Sak. 14,16–17:

«Og alle de som blir igjen av alle de hedningfolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvsalenes fest. Men om noe av jordens folk ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem.»

Det er altså her i de tusen år løvhyttefesten har sin plass, men merk deg hva som skjer med de av jordens folk ikke følger oppfordringen om å delta, det skal ikke komme regn hos dem! Dette er nok et meget godt eksempel på hvordan Gud styrer hedningene med jernstav.

Les nøye Jes. 2,1–4 om hvordan hedningfolkene strømmer til Herrens berg for at han skal lære dem sine veier, og de ferdes på hans stier, og så leser vi i vers 4:

«Og han skal dømme mellom hedningfolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker, og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.» Veldig klar tale.

Greta Aune Jotun ser at Satan er bundet i de tusen år, men ikke ondskapens åndehær, heller ikke makter og myndigheter og verdens herskere, men hva leser vi i Jes. 24,20–21:

«På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden; og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.»

Langt om lenge, altså etter de tusen år! I de tusen år er der altså en virkelig stor misjonsmark for de hellige som skal være Guds og Kristi prester i tusen år.

Selv om de tusen år vil være en fantastisk tid og sted som er beskrevet mange plasser, så må en ikke glemme at syndens drama varer i syv tusen år, ikke seks!