Om fortapelsen og dansen rundt gullkalven

Dagen hadde den 3. november to minneverdige artikler i debattspaltene. Olav Hermod Kydland skrev om fortapelsen i lys av biskop Herborg Finnset uttalelse om at fortapelsen er en forestilling vi har forlatt. Den andre var skrevet av Per Bergene Holm om at vi som kristne er i ferd med å forlate en bokstavelig forståelse av Bibelen. De to artiklene utfyller hverandre.

Gjelder ikke Guds ord om fortapelsen lenger?

Det er så sant som Kydland skriver at å forkaste fortapelsen er et tegn på oppløsning av all sann kristen forståelse. For hvor blir det da av Guds hellighet og Jesu Kristi soningsverk? Bibelens Gud forkastes og blir erstattet av en humanistisk Gud. Per Bergene Holm viser til at Israels folk danset rundt gullkalven. På samme måte gjør vi oss en Gud i vårt eget bilde.

Skammer du deg over evangeliet?

Det begge to peker på er at vi er i ferd med å få en kristendom uten omvendelse og frelse. Den gamle, tradisjonelle kristendomsforståelsen er i ferd med å havne på historiens skraphaug.

Men det er mer å si om denne saken. Det frafalne Israelsfolket ble gjenstand for Guds vrede. Gud straffer gjennom pest, hunger og krig. Gud straffer for å kalle folket til omvendelse og syndserkjennelse. Straffen har frelsen som siktepunkt. Men det som hender med Israel er et bilde på det som kommer til å hende oss alle.

Det norske folk kan ikke falle fra uten at det vekker Guds straffende vrede. Ved å fornekte Guds ord slik som norske biskoper gjør, samles det glødende kull over folkets hode. Det kommer til å gå med oss som med jødefolket som danset rundt gullkalven.

Men det er enda et ondt o’men. Den kirke som fornekter Guds ord, kommer til slutt å forfølge alle som holder fast på det. Kirken vet hva den har forlatt og kan i lengden ikke tolerere mennesker som ikke har gjort det samme.

De som holder fast på Bibelen som Guds ord kommer til å bli forfulgt. I Johannes åpenbaring har vi et forvarsel om dette. Her leser vi om kvinnen som var drukken av de helliges blod. Johannes undret seg storlig da han så henne. Hvorfor? Fordi kvinnen var kirken!

Vi som er bibellesere får trøste oss med de siste ordene i Åpenbaringsboken: dersom noen tar bort noe fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livets tre. Han som vitner om dette, sier: Ja, jeg kommer snart. Vi sier: Amen, ja kom, Herre Jesus!