Debatt
Om menneskerettigheter og vaksineskepsis
Reportasjeserien om vaksineforsker Peter J. Hotez (Dagen 8., 9. og 10. februar) er såpass ensidig at den ikke bør bli stående uimotsagt.
Jeg ønsker å rette en stor takk til professor Jarle Aarstad som i et glimrende innlegg i Dagen 13. februar får frem de viktigste momentene som hører med når man skal forstå hvorfor Hotez er alt annet enn en objektiv veileder i disse spørsmålene.
Annonse
Vi bør alle ha klart for oss at koronavaksinene ikke er vaksiner i tradisjonell forstand, og at det er derfor er et bomskudd når disse sammenlignes med den typen vaksiner vi i generasjoner har vært velsignet med.
Satt på spissen er de mRNA-baserte koronavaksinene eksperimentell genterapi (som til overmål ble hastegodkjent uten tilstrekkelig utprøving), og det ligger i sakens natur at vi vet lite eller ingen ting om langtidsvirkningene dette vil ha på befolkningen.
Det vi vet, er at det kommer stadig nye rapporter om overdødelighet (ikke minst på grunn av hjertemuskelbetennelse/myokarditt) og alvorlige bivirkninger. For et ferskt eksempel, se NRKs reportasje Silje (37) måtte fjerne livmora etter koronavaksinen: – Jeg trodde jeg skulle dø. Se dessuten ovennevnte innlegg av professor Aarstad.
For å skape en viss balanse i regnskapet, oppfordrer jeg Dagen til å intervjue noen av de mange internasjonalt kjente forskerne som har snudd i sitt syn på mRNA-vaksiner, for eksempel professor Bret Weinstein i USA.
Og siden Hotez forsøker å vri det til at det primært er høyreorienterte konspirasjonsteoretikere som er skeptiske til koronavaksiner (en usaklig påstand Dagen burde latt være å publisere), nevner jeg at Weinstein identifiserer seg som politisk progressiv eller venstreorientert.
Siste ord er selvsagt ikke sagt i denne saken, men jeg tror jeg kan garantere at stadig flere skjeletter vil komme ramlende ut av skapet i årene som ligger foran.
Er det noe alle mennesker av god vilje burde kunne bli enige om, så er det at ingen skal tvangsvaksineres (her er dessverre henvisningene til Nürnbergprosessen relevant).
Ei heller skal noen få sine grunnleggende rettigheter krenket fordi man nekter å utsette seg for en utilstrekkelig utprøvd genterapi. Politikere, fagfolk og andre som medvirker til denne typen brudd på menneskerettighetene, bør bli stilt til ansvar for sine handlinger.
