Om slaver og kjøtt i bibeloversettelsen

Omkring 200 år f.Kr. satt en gruppe lærde jøder i Alexandria og oversatte Bibelen til gresk. Bibelen var hellig skrift, så oversettelsen måtte være mest mulig lik grunnteksten. Det ga oss en særegen form for gresk, en slags hebraisk med greske ord og bokstaver.

Siden har dette såkalt «konkordante» oversettelsesprinsipp vært dominerende i bibeloversettelser helt til nyere tid. Først i 1978 fikk vi hos oss en «idiomatisk» bibeloversettelse, dvs. at oversettelsen skulle gjengi innholdet mest mulig presist i en naturlig, moderne språkform, heller enn de enkelte ordene.

Nå synes det som vi er på vei tilbake til den konkordante oversettelse: Oversetterne vil tilbake til grunntekstens ordvalg og ikke fikle med moderne omskrivinger. Det er bare det at ord ofte skifter både betydning, bruksområder og assosiasjonsinnhold.

Paulus skrev sine brev omtrent halvannet tusen år før den amerikanske slavehandelen. Oldtidens slaver kunne saktens bli hardt behandlet. Men også det motsatte. Det var f.eks. slavene som i praksis drev byen Rom mens eierne var ute og drev politikk for å bli valgt til de høye embetene, har jeg lest.

Et dårlig «benkeforslag» til nyoversettelse av Joh. 3:16

Det var saktens også slaveeiere i Amerika som behandlet sine slaver pent. Men det er ikke dette som er forbundet med det moderne slavebegrepet. Derfor er det ubrukelig i bibeloversettelsen.

Da er «trell» bedre. Det har ikke det samme grusomme assosiasjonsinnholdet. Men dette er forkastet fordi det skal være for gammeldags.

For mange tiår siden fortalte et medlem (språkprofessor) i en romersk-katolsk liturgikommisjon om følgende råd de hadde fått om «utgåtte», men nyttige ord: «Ta det i bruk, bruk det flittig og korrekt!»

De fleste mennesker forstår nok ordet «trell», og det kan passe bedre. Men primært synes jeg dagens veksling mellom «tjener» og «trell/slave» er best. Glem ikke at både Jesus og Paulus avviser at vi er slaver (Joh 15,15; Rom 8,15).

«Sarx» hos Paulus bør oversettes med «kropp»

Noe tilsvarende kan anføres for «kjøtt»; at ord endrer eller spesialiserer sin betydning. «I mitt kjøtt bor det intet godt,» skriver Paulus (Rom 7,18).

Det kan nok tenkes at urgrekeren Thyestes ville vært uenig; han nøt sitt måltid med stort velbehag inntil han fikk vite at det var menneskekjøtt han mesket seg med. «Absurd!» sier du, «for dette er jo noe helt annet!» «Riktig,» sier jeg; det er noe helt annet.

På tysk, svensk og en rekke andre språk er det bare ett ord for det greske ordet «sarx» – «kjøtt». Men vi snakker verken tysk eller svensk, men norsk bokmål, de fleste av oss. Her har språkutviklingen gått en annen vei, slik at ordene «kjøtt» og «kjød» har skilt lag gjennom bruken. «Kjøtt» hører til det anatomiske og gastronomiske område, «kjød» til det åndelige.

Derfor blir en konkordant oversettelse av «sarx» med «kjøtt» absurd. Det har du ganske visst rett i!