Omsider plan mot antisemittisme
I går gav Stortinget sin tilslutning til et forslag fra Kristelig Folkeparti om en egen handlingsplan mot antisemittisme. Det er betimelig og gledelig, men burde skjedd for lenge siden, skriver Dagen på lederplass.
Aps Trond Giske påpekte med rette til Dagen i går at også norske jøder føler at de må skjule sin identitet, og at jødiske barn blir utsatt for skjellsord i skolegården. Dette har allerede fått pågå for lenge. Våre folkevalgte burde ha tatt mer resolutt tak i dette tidligere. Når en handlingsplan mot antisemittisme nå er på vei, er det likevel et godt tegn.
Tragisk nok kan det se ut til at vinterens terrorhandlinger i Paris og København var nødvendige for at dette forslaget skulle få gjennomslag på Stortinget.
Annonse
Både i Frankrike og Danmark fikk vi se noe av terrorens brutale hensynsløshet. Dessverre er det helt nødvendig å holde oppe bevisstheten om at kampen mot jødehatet ikke er vunnet en gang for alle. Det har vært trist å registrere hvordan dette problemet ser ut til å ha fått bre seg i Norge uten at tilstrekkelig mye ressurser har blitt satt inn for å stoppe det.
I den rødgrønne regjeringens dager var gjennomgangsmelodien at man ville forholde seg til antisemittisme innen rammene av den generelle kampen mot fremmedfrykt og rasisme. Men ikke minst etter at flere statsråder vinteren 2013 besøkte Holocaust-senteret, og etter at det har blitt stadig mer kjent hvor utbredt ordet «jøde» er som skjellsord i norske skoler, ser det ut for at en viss mentalitetsendring har funnet sted.
For jødehat er en gift som fortsatt blir spredt i europeiske samfunn. Det skulle være velkjent at en del muslimske miljøer har vært arnested for jødehat. Men dette hatet er ikke begrenset til muslimer. Slik jødene under andre verdenskrig ble tildelt skyld for forhold de overhodet ikke kunne lastes for, ser vi fortsatt i dag at jøder fungerer som skyteskive for en kritikk som burde vært rettet helt andre steder. Holocaust-senterets undersøkelse fra 2012 viste også tydelig at ulike former for jødehat eller jødehat-lignende tankegods også har et urovekkende stort fotfeste i den jevne norske befolkningen.
Skolen er antakelig den viktigste arenaen for å bekjempe jødehat. Derfor er det nødvendig med kompetanseheving i lærerutdanningen. Det er også nødvendig at både historien om Holocaust og vår tids etterlevninger av antisemittisk tankegang blir satt tydelig på dagsordenen rundt i landets klasserom. Det er positivt dersom flere norske skoleelever får anledning til å besøkte konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland slik at også de som i dag er barn og unge får førstehånds inntrykk av hvilken gru jødene ble utsatt for under andre verdenskrig.
Og det er ikke minst positivt dersom vi kan få en årlig markering av Holocaust-dagen på alle skoler. En slik markering vil gjøre det vanskeligere å ignorere eller latterliggjøre det dype alvoret som ligger bak denne dagen. Kampen mot antisemittismen tar ikke slutt med det første, men den kan vinnes hvis det finnes vilje til å kjempe.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
