Omvendelse og tro, deretter dåp

I Dagen 29.10. setter Kjellrun Sonefeldt dåpen inn i en historisk sammenheng og knytter den til dåpstradisjoner i Norge. Det eneste bibelteksten som presenteres er Matteus 28,19.

Problemet med tradisjonen er at den kan gjøre Guds ord ugyldig (Mark 7,13). Samtidig bør det sies at tradisjonen kan hjelpe oss til å holde Guds ord i hevd. Men fra et protestantisk perspektiv er det kun Guds ord som kan gi sikre retningslinjer for hvordan den kristne dåpen skal forstås.

Sentralt i forståelsen av dåpen er forholdet mellom tro og dåp. Det er et overveldende antall skriftsteder som viser oss at dåp forutsetter tro.

• I alle tekstene i Apostelgjerningene som omhandler dåp er det ikke mulig å finne en eneste tekst der dåpen blir gjennomført uten at troen først har vært til stede.

• I Brevet til kolosserne heter det: «Idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også reist opp med ham ved troen på Guds kraft» (Kol 2,12).

• I Hebr 6,1–3 beskrives grunnvollen for kristen tro. Rekkefølgen er omvendelse, tro og dåp.

Hva skjer når dåpen ikke blir tatt på alvor?

• Strukturen i Romerbrevet viser det samme hovedmønster. De tre første kapitlene omhandler menneskenes bedrøvelige åndelige tilstand i denne verden. I kapittel fire er troen hovedtema, og i kapittel fem er nåden sentral. I kapittel seks presenteres dåpens innhold. Mønsteret er: omvendelse, tro, nåde, dåp.

• I misjonsbefalingen, slik den er presentert hos Markus, er rekkefølgen ekstra tydelig: Forkynnelse, tro og dåp (Mark 16,15–16).

Hvordan skal vi forstå Matteus 28,19 i en slik sammenheng? «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.»

Vi kan forstå dette verset på to måter.

Vi kan gjøre dåp til det sentrale og døpe spedbarn til disipler. Hvis det er en riktig handling, er store deler av den norske befolkning disipler. Er det ikke grunn til å tro at Norge åndelig sett ville sett annerledes ut?

Den andre måten vi kan forstå verset på, er å tolke verset i lys av alle de andre tekstene som forutsetter tro før dåp. Da vil disippelskap bli et resultat av at noen har gått ut og forkynt evangeliet som har resultert i tro og deretter dåp. Martin Luthers første bibeloversettelse av Matt 28,19 støtter denne tolkningen.

Senere kom Luther i tvil om spørsmål knyttet til dåp før han landet på barnedåp. Han argumenterte blant annet for at spedbarn hadde den nødvendige troen for at dåp kunne skje. De fleste som leser Bibelen forstår at det var et håpløst prosjekt å knytte en slik påstand til tekster i NT.

Hva gir dåpen legitimitet?

I historisk lys forstår vi at Luther var presset fra mange kanter. For at reformasjonens gjennombrudd og sannheter skulle bevares, ble statskirker vurdert som et nødvendig redskap i kampen mot katolisismen. Barnedåp og statskirketanken er uløselig knyttet sammen.

I dagens situasjon, der statskirken ikke lenger eksisterer, kan vi tenke annerledes. Uansett bør vi verdsette Martin Luthers prinsipp om «Skriften alene». Det innebærer at vi bør være kritiske til all tradisjon som ikke tydelig er forankret i Guds ord.