Ønsker seg en klem til jul
Har norsk julefeiring sporet av med tanke på hva barn og unge egentlig har behov for?
Vi stresser og styrer for å lage klart til jul. Det er julevask og julehandel. Selv tar jeg meg i å sukke høyt når innkjøp av julegaver nærmer seg.
Det burde jo være utelukkende lystbetont å gi hverandre gaver. Men det kan kjennes ut som et pliktløp med deadline. Og midt i jaget glipper gjerne idyllen.
Annonse
Julefeiringen blir blandet med dårlig samvittighet. Ubehag over det økte forbruket, og uro over at vi kanskje glemmer noe som er veldig viktig - midt i julestria.
Mange eldre er ensomme, men det gjelder også unge. På tross av høy deltakelse i de sosiale mediene, er én av tre mellom 8 og 19 år ensomme, viser en rapport fra Røde Kors og Ipsos.
- Trygge voksenpersoner som foreldre, lærere og ungdomsklubbledere må vise at de har tid og gjøre seg tilgjengelig for at barn og unge skal ønske å ta kontakt, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.
Spørreundersøkelser av 40.000 unge mellom 13 og 16 år, utført av NOVA, viser ellers at det er grunn til å bekymre seg for ungdommers psykiske helse.
Stresslidelser, dårlig selvbilde, søvnproblemer, å bekymre seg for mye og å føle at livet er et slit, er noe av det ungdommene opplever.
Folkehelseinstituttet forteller at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har symptomer som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser.
Disse problemene nytter det ikke å møte med materielle gaver, rent hus og god julemat.
Det enorme gavedrysset på over 50 milliarder kroner under norske juletrær har kanskje blitt en avsporing med tanke på dypere behov.
Annonse
I serien «Norges rikdom» har Aftenposten laget flere saker der de stiller spørsmålet: Hva har rikdommen gjort med oss?
I «Jakten på julelykken» skriver kulturkommentator Cecilie Asker at forskning tyder på at færre julegaver er en god start for å få lykkeligere barn.
Men kanskje har vi blitt så godt vant til rikdommen at vi er blinde for at grensen mellom sunt forbruk og fråtseri for lengst er passert, vi regner det som normal levestandard.
Et symptom på det kan være at ordet «fråtse» nesten er vasket rent for negative assosiasjoner. Kanskje kan julens hovedperson inspirere til å blåse støv av klisjeen om at det er bedre å gi enn å få. Og at tilstedeværende voksenpersoner året rundt kan gi mye mer til barn og unge enn all verdens gaver.
Ei jente på 19 år, som sliter med spiseforstyrrelse, skriver at hun ønsker seg omsorg og klemmer til jul.
