Debatt

STRAFF: Når vi skal straffe mennesker i Norge, må det være hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at den tiltalte er skyldig i det som påstås, skriver Espen Oseid Danielsen.

Ønsket om å få flere dømt i voldtektssaker, må ikke gå ut over rettssikkerheten til tiltalte

Publisert Sist oppdatert

Når man leser rapporter som omtaler omfanget av voldtekter, er lesningen dyster og inntrykksfull. Vi som samfunn må gjøre vårt ypperste for å forebygge, minimalisere og helst eliminere voldtekter.

Tallene som viser hvor mange som opplever å ha blitt voldtatt, er noe sprikende. Folkehelseinstituttet har vist til at 9 prosent av kvinner over 18 år har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet.

I fjor kom Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) på banen med en omfattende rapport som viste til at svimlende én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt. Det er all mulig grunn til å la seg bevege og engasjere av disse tallene, og sammen er vi nødt til å se på hvordan vi kan få bukt med voldtekter i Norge.

I kjølvannet av slike rapporter, er det ikke overraskende at mange tar til orde for at flere skal bli dømt for voldtekter. Særlig forståelig blir dette når man ser at 80 prosent av alle anmeldte voldtekter i Norge blir henlagt, og at kun en av ti voldtektssaker ender med en fellende dom. Selv om man kan forstå ønsket om at flere skal bli dømt i slike saker, er det likevel viktig å verne om rettssikkerheten til den tiltalte.

Når vi skal straffe mennesker i Norge, må det være hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil at den tiltalte er skyldig i det som påstås. Oversatt til prosentberegning, kan man si at retten skal være omtrent 99 prosent sikker på at den tiltalte er skyldig. Denne terskelen er riktig og viktig, da det skal hindre justismord og at straff er det mest inngripende et samfunn kan ilegge en medborger.

Voldtektssaker er særlig vriene med tanke på bevis og sikre holdepunkter for at en voldtekt rent faktisk har skjedd. Med mindre man har både tale- og videoopptak på soverommet, skal det mye til for å bevise et slikt lovbrudd.

Det er også flere tilfeller av at gutter uriktig blir anklaget for voldtekt, blant annet på grunn av at jenta har vært utro eller at forståelsen av hva som er voldtekt ikke er særlig fast og tydelig.

Så når flere tar til orde for at én av løsningene er at flere saker skal lede til domfellelser, er det mange grunner til å motsette seg dette. Vi kan ikke lempe på rettssikkerheten til anklagende personer i straffesaker.

Terskelen må fortsatt være at det skal være hevet over enhver rimelig og fornuftig tvil for at en tiltalt skal idømmes straff.

Powered by Labrador CMS