Oppdrag og intoleranse i Bergen

For meg, ein småsparar frå Hallingdal, er det alltid ei oppleving å fara med toget over Hardangervidda, i retning «Vestland, Velstand og Visdom».

Målet denne gongen var å ta del i minnemarkeringar på årsdagen for dei massemorda og andre skjemdarverk som islamistiske terroristar brått hadde utført mot Israel og jødar 7. oktober i fjor. Villmennene rakk å drepa nær 1200 menneske, å bortføra 240 gislar, å skamfara mange spedborn, ungar, kvinner og eldre på unemnande vis, før IDF kom på plass og tok kontrollen.

Mitt fyrste oppdrag denne dagen var å halde ein opningstale om eit «gløymt» tema i norsk politikk. Israel-vener hadde leigd lokale på Vitalitetssenteret i Wolffsgate og montert ei større fotoutstilling der. Ho viste det historiske samarbeidet og den nære venskapen mellom Arbeidarpartiet og Israel før og etter etableringa i 1948, gjennom pionertida på 50- og 60-talet fram til og med Gro Harlem Brundtland.

Trygve Lie, Haakon Lie, Einar Gerhardsen og familiar var rikt representerte i lag med israelske leiarar. Forvitneleg var det å sjå Golda Meir på visitt heime hjå Trygve Bratteli, der det var kaffislabberas i hagen og dei to statsministrane, i fullt firsprang, duellerte i eggeløp!

Men akk! Lokale uvener og antisemittar likar nok ikkje å bli minte om norsk-israelsk samvirke og suksess, velstandsutvikling inspirert av sionisme og fedrelandskjensle. Dei likar heller ikkje påminningar om det nære og lønsame samarbeidet som lenge var mellom folkevalde, fagorganisasjonar og politiske leiarar i våre to demokratiske land.

Neste morgon var nemleg alle dei flotte bileta og tekstane rivne ned!

Det er alltid leitt å vera vitne til folk som vegrar seg mot ny kunnskap. Med kunnskapsløyse fylgjer intoleranse, hærverk og vandalisme. Politiske evnukkar dummar seg ut.

Takk vera årelang einsidig framstilling mot Israel i venstreradikale organisasjonar, akademia og norske media (NTB, NRK, TV 2 og større presseorgan) er det hjå mange menneske utvikla eit regelbunde hat mot Israel, jødane og leiarane deira. Propagandaen kan ein i dag oppleva landet rundt, særleg blant aktivistiske studentgrupperingar som kallar seg «progressive» – men som i røynda er antidemokratiske, totalitære og reaksjonære.

Denne venstrefascismen dukka også opp ved Festplassen seinare same dag. MIFF Bergen hadde utlyst støttedemonstrasjon i høve 7. oktober-tragedien. Mange hundre deltakarar møtte fram. Arrangørane strålte.

For meg var det rein glede å få vera med og tala til engasjerte vestlendingar, endå det ikkje var tid for humor denne gongen. Eg har studert historia bak jødehatet og antisemittismen, undertrykking og diskriminering gjennom hundretals år, nazismens herjingar med utryddingsleirar og gasskammer – sivilisasjonsamanbrotet under Adolf Hitler med seks millionar døde. Jødane er det mest lidande og lengst forfølgde folket i heile verdshistoria. Er kunnskapane om denne lagnaden no på eit lågmål i landet vårt?

Ikkje før var me fire talarane godt i gang med innlegga våre, då ein aukande larm, med taktfaste kamprop og bølgjande banner, tok til å nærme seg. Ein flokk Palestina-aktivistar ville beint ta seg inn på Festplassen, men vakthald og ein lengre mur av velutstyrt politi sette effektiv bom for presset.

Og Dagsrevyen i NRK same kveld? Ikkje ein høyrande pip eller ein glytt frå mønstringa til MIFF Bergen, som vart avslutta med imponerande fakkeltog og blåkvite flagg som strekte seg rundt heile Lille Lungegårdsvannet. Derimot, det radikale rabalderet, med islamistiske slagord og sanselaus gauling, slapp gjennom som «godt stoff» i beste sendetid …

Heimover, Hardangervidda, ettertanke: Jau, det hadde vore ein lang dag på Vestlandet, interessante opplevingar og verdfull ny visdom!

Men det er eit politisk faresignal i dette landet dersom det må til talrike politimannskap og bruk av store ressursar for å sikre ytringsfridomen i det som skal vera eit fredeleg og demokratisk Noreg.

Driv NRK einsretting mot Israel?