Oppgjøret med Bethel Church og Bill Johnson
For oss som tror at vi skal forkynne Kristi evangelium og lede folk til lydighet ved ord, gjerning, ved mektige tegn og ved Åndens kraft (Rom.15,18-19) gir Bill Johnson gode impulser.
Arne Helge Teigen tar i Dagen 2. januar et oppgjør med kristologien til Bill Johnson. Han mener at Johnsons kristologi er vranglære fordi den devaluerer Jesu guddom og overvurderer menneskets makt.
For oss som tror på Guds rike og ber «La ditt rike komme, la din vilje skje her på jorden som i himmelen» (Matt.6,10), er møtet med Bill Johnson og Bethel Church forfriskende og utvidende.
Det første som møtte meg da jeg deltok på en konferanse i 2010 (eneste gangen jeg har vært der), var en kvinne i midten av tredveårene som satt i rullestol på grunn av MS. Hun ville be for oss fra Norge, fordi hun opplevde en bønnebyrde for vår nasjon.
Da jeg snakket med henne etter at hun hadde bedt for oss, fortalte hun at hun var en del av forbønnsteamet i menigheten. Hun inkluderte seg selv med den største selvfølgelighet, og i løpet av de fem dagene vi var der, møtte jeg mange som denne kvinnen.
Et annet høydepunkt var da Eric Johnson forkynte (Bill Johnsons sønn). Han har så sterkt nedsatt hørsel at det høres på tonefallet i hans formidling. Temaet er å leve i tro og erfare Guds kraft i hverdagen.
Jeg erfarte å bli bedt for og profetert over av mennesker der jeg fikk et evalueringsskjema etterpå med navn på de involverte og spørsmål om min respons i forhold til deres opptreden og budskapets innhold og troverdighet.
Jeg snakket med en av lederne om dette, og han fortalte at de brukte evalueringsskjemaene til å luke ut usunne elementer i tjenesten.
Det jeg erfarer i møte med dette miljøet og denne forkynnelsen er mennesker som tror på at Guds rike skal komme her på jord, samtidig som de åpent og ærlig lever med den ufullkommenheten vi erfarer som mennesker.
Jeg møter mennesker som ikke endrer teologi ut fra erfaring men holder fast på Guds løfter også når omstendigheter innebærer sykdom og død. Jeg møter folk som tror på Jesus i kjøtt og blod, Jesus som sann Gud og sant menneske, og som kjemper med hva det betyr i praksis uten å bli vranglærere.
Jeg møtte mennesker som tror at Jesus vil bli kjøtt og blod i dag gjennom sitt folk, og som samtidig ser at vi er under forgjengelighet.
Jeg møtte et folk som gråt med de gråtende og gledet seg med de glade. Jeg møtte ledere som snakket åpent og frimodig om helbredelser og mirakler og som på samme møtet delte smerten ved å miste en venn og slektninger i kreft og andre sykdommer. Jeg møtte ledere som tør å gå foran i dette dilemmaet med at Guds rike; «allerede, og ennå ikke».
I de bøkene jeg har lest av Bill Johnson tar han noen bibelske sannheter langt uten hele tiden å løfte fram andre sider. Det er han ikke alene om, men å kalle det vranglære er langt over mål.
Som Paulus forkynner Bill Johnson om Guds kraft som er virksom i oss som tror (Efes.1,17-23). Bibelsk kristologi og teologi innebærer paradokser vi forstår ved åpenbaring, og ikke ved fornuft og resonnement. Uten dette grunnlaget, får vi rasjonalistisk tilnærming som fjerner evangeliets kraft og nuller ut Bibelens autoritet som Guds ord. Det er kampen mot de kreftene innen kirken som vil svekke troen på Bibelens autoritet som Guds ord som er den store kampen i vår tid, og der kjemper Teigen og jeg en felles kamp.
For oss som tror at vi skal forkynne Kristi evangelium og lede folk til lydighet ved ord, gjerning, ved mektige tegn og ved Åndens kraft (Rom.15,18-19) gir Bill Johnson gode impulser.
Jeg gleder meg over et bredt tilfang av impulser innen kristenheten. Det er positivt når en er trygg på eget ståsted og har en forankring i Guds ord.