Debatt
Opphetet debatt om Israels OL-tropp
I forkant av de 33. olympiske sommerleker som åpnet i Paris fredag 26. juli, har det vært en opphetet debatt i franske medier om de israelske OL-deltakerne.
Det vises til at russiske og belarusiske utøvere må konkurrere under nøytralt flagg, med nøytrale farger og uten nasjonalsang, og det hevdes under henvisning til Israels krigføring på Gaza-stripen at det er dobbeltmoral å ikke la det samme skje med den israelske OL-troppen.
Politikeren Thomas Portes fra venstrepartiet La France Insoumise har uttalt at den israelske delegasjonen ikke er velkommen til OL-byen Paris om de får konkurrere med landets flagg og nasjonalsang, og han har bedt franske politikere presse Den internasjonale olympiske komité (IOC) til å la de israelske utøverne konkurrere under nøytralt flagg, på linje med utøverne fra Russland og Belarus.
Men den franske utenriksministeren Stéphane Séjourné har i debatten på Frankrikes vegne fremholdt at alle i den israelske delegasjonen er velkomne til Frankrike for å delta i de olympiske lekene på ordinær måte.
Frankrikes innenriksminister Gérald Darmanin har på sin side anordnet strenge sikkerhetstiltak for den israelske delegasjonen: Utøvere, trenere og ledere skal beskyttes døgnet rundt. Han karakteriserer den israelske OL-troppen som et utsatt angrepsmål, noen av idrettsutøverne har mottatt trusselmeldinger.
Og han minner om sommer-OL i München i 1972 da den israelske OL-troppen ble angrepet av den palestinske paramilitære organisasjonen Svart September. Flere ble tatt som gisler, 11 personer i Israels delegasjon ble drept i terroraksjonen.
Debatten i Frankrike om de israelske OL-deltakerne har fått NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt til å reagere sterkt. Han synes de franske arrangørene og IOC er feige, «de», uttaler han til Nettavisen, «avfeier jo bare hele diskusjonen … De fremstår like oppblåst som man kan forvente, for å prøve og fjerne diskusjonen med en gang noen tørr å snakke om dette. Diskusjonen er jo naturligvis der, men man har bare bestemt seg for å spille på alle de kortene man har, for å slippe å forholde seg til noe som er særdeles sensitivt».
Saltvedt savner et tøffere standpunkt fra flere. «Nå», fremholder han, «hadde nok Israel ikke hørt på noe uansett, men er det noen gang man kunne tenkt at den olympiske fred kunne brukes som brekkstang, så var det jo nå. Istedenfor blir de omfavnet».