Oppklarende vers i Bibel 2024

I en lanseringsreportasje om Bibelselskapet nye oversettelse (Dagen 25.3.24) blir det gitt noen interessante opplysninger om bakgrunnen for en ny oversettelse av 5. Mos 32, 8.

Jeg hadde på forhånd overveid for meg selv hvor sterkt den gamle oversettelsen av dette verset egentlig sto. Derfor leste jeg reportasjen med stor interesse. Etter å ha hentet inn flere synspunkter på spørsmålet, er jeg kommet til at det antakelig er en viss sannsynlighetsovervekt i favør av den nye oversettelsen.

Lesemåte

Det dreier seg om et såkalt lesemåte-spørsmål. Den gamle oversettelsen fulgte den hebraiske grunnteksten som de jødiske skriftkyndige, massoretene, tok så makeløst godt vare på. I deres tekst lød 5. Mos 32, 8 slik: «Da Den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels sønner.»

Kommentarlitteraturen regner vanligvis med at verset peker tilbake på den spredningen av jordens folkeslag som Gud, ifølge 1. Mos 10 og 11, satte i verk etter Vannflommen og Babeltårn-hendelsen. Poenget i slutten av 5. Mos 32, 8 er da at Gud satte grenser mellom folkeslagene «etter tallet på Israel sønner». Men det er her det fins en avvikende lesemåte med tung egenvekt.

«Guds sønner»

Den greske oversettelsen Septuaginta må på 200-tallet f. Kr (eller deromkring) ha hatt utgangspunkt i en annen hebraisk grunntekst som sa at Gud fastsatte disse grensene «etter tallet på Guds engler».

Når man retur-oversetter gresken i Septuaginta tilbake til hebraisk – er det dessuten grunn til å tenke at denne Septuaginta-grunnteksten må ha gjort bruk av en nokså spesiell hebraisk betegnelse for engler, nemlig «Guds sønner». Det uttrykket brukes på enkelte andre steder i GT og NT der visse typer engler eller englefyrster er ment.

Ifølge lanserings-reportasjen i Dagen er det håndskrift-funnene i Qumran som har vært utslagsgivende for Bibelselskapet. I et Qumran-håndskrift som forkortes «4QDeut» står det ikke at Gud fastsatte folkenes grenser «etter tallet på Israels sønner», men «etter tallet på Guds sønner». Altså saklig sett samme uttrykk som i Septuaginta.

Teologiprofessor: Slik oversatte Luther Johannes 3,16

Bred støtte

Reportasjen opplyser at det er Qumran-forsker Torleif Elgvin som har anbefalt denne lesemåten overfor Bibelselskapet. Fra Elgvin selv har jeg fått tilgang til den tekstvitenskapelige argumentasjonen han har bygget dette på.

Lesemåten «Guds sønner» har alt i alt støtte fra omtrent fem alternative og meget gamle tekstkilder, kilder som alle er eldre enn masoretenes hebraiske grunntekst.

I lys av dette er jeg altså kommet til at denne nye lesemåten har en viss sannsynlighetsovervekt. Med interesse har jeg merket meg at Kjell Arild Pollestad i sin oversettelse er kommet til samme resultat.

Sterke åndskrefter

Dette betyr da at Gud i forkant av Abrahams kallelse fordelte hedning-folkeslagene ut over jorden på den måten at han trolig ga hvert folkeslag en egen englefyrste som vokter. Disse englevokterne over hedningenes folkeslag synes i andre tekster å ha deltatt i engleopprøret mot Gud.

Da blir samtidig kontrasten enda større når Moses i neste vers (5. Mos 32, 9) opplyser at Gud innsatte seg selv som Israels spesielle vokter, sitat: «For Herrens arvedel er folket hans, Jakob er arvedelen hans».

Alt i alt kan vi kanskje her skimte noe av bakgrunnen for at de hedenske åndskreftene som står Israel imot, er så sterke og så heftig Gud-fiendtlige.

Snart må du kanskje logge inn for å få lese Bibelen