Oppsiktsvekkende og uventet krav fra SV

Krav og løfter om skattelettelser tilhører dagsorden når en regjering samles til de første samtalene om kommende års budsjett. Slik ble det også i år før statsrådene møttes til pengesnakk på et hotell utenfor Oslo.

Men kravene kom fra høyst uventet hold: Regjeringens parlamentariske støttespiller SV sto bak det som må kalles årets mest oppsiktsvekkende, politiske utspill så langt:

SVs finanspolitiske talskvinne, Kari Elisabeth Kaski, uttalte nemlig til NRK dagen før budsjettkonferansen at «vi er nødt til å få et mer omfordelende skattesystem og kutte skattene for folk flest langt mer enn det som har vært lagt til grunn så langt».

Er det noe SV og deres sosialdemokratiske og røde venner er kjent for, så er det å øke skattene for å finansiere alle slags kostbare reformer som de har lovet oss gjennom forutgående valgkamper.

Barnefattigdommen på stedet hvil - bekymrer Frelsesarmeen

Men altså ikke i år. I år kan det se ut som om SV vil spille tydeligere i rollen som opposisjonsparti og utfordre de rødgrønne makthaverne. Og det kan de gjøre i visshet om at regjeringen er helt avhengig av støtten fra SV for å få 2023-budsjettet igjennom i Stortinget.

Skattelettekravet fra SV handler forøvrig ikke bare om neste års budsjett. Partiet mener at regjeringen må ta grep allerede i forbindelse med forslaget til revidert budsjett for inneværende når det skal legges fram for Stortinget 12. mai.

SVs forsøk på å overta rollen til Høyre og Fremskrittspartiet som forkjempere for lavere skatt, er egentlig veldig dårlig timet. For det første har regjeringen med seg et etterslep med store ekstrautgifter i forbindelse med pandemien.

Tidligere Ap-politiker blir generalsekretær i måteholdsorganisasjonen Av-og-til

For det andre har fellesskapet måttet stille opp med støttetiltak i forbindelse med skyhøye strømregninger for folk flest. For det tredje må Finansdepartementet forholde seg til rekordhøye priser på bensin og diesel og krav om reduserte statlige drivstoffavgifter. I tillegg ser vi starten på det som allerede blir betegnet som et ekstremt vanskelig lønnsoppgjør som legger stort press på regjeringen for å unngå en svært ødeleggende lønns- og prisspiral.

Som om ikke alt dette utgjør et stort nok press på den nasjonale økonomien, kommer den voldsomme flyktningestrømmen fra Ukraina på toppen. Norge tar, selvsagt, vår del av ansvaret for disse nødlidende menneskene. Ifølge tall fra den siste uken, kan vi måtte ta imot så mange som 35.000 mennesker som alle trenger mat, klær, bolig, helsetilbud og penger til livsopphold.

Noen dager etter regjeringens budsjettkonferanse opplyste statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse at regjeringen har satt av fem milliarder kroner for å etablere flere mottaksplasser for ukrainske flyktninger. Fredag la regjeringen fram forslag til en ekstraordinær tiltakspakke på 14,4 milliarder kroner. I tillegg.

Til Arbeiderpartiets landsstyremøte sist tirsdag sa partileder Støre blant annet at regjeringen «må prioritere innenfor et begrenset økonomisk handlingsrom. Flyktninger, forsvar og beredskap må prioriteres. Det samme må vår politikk for å få flere i arbeid, redusere forskjeller og kutte klimagassutslipp. Men noe må kanskje settes på vent.»

Vi mener at Støre kunne hoppet over «kanskje» i budskapet til partiet. Mange kommer til å bli skuffet over valgkampløfter som må skyves på og SV kan glemme krav om skatteletter i budsjettforslaget som legges fram 6. oktober.