Oppskrift på en sterk tro

Det kommer sikkert ikke som en kjempebombe at en som har sitt daglige virke i en bevegelse som heter Ordet & Israel, er fascinert av beretningen om Abraham.

Da jeg forberedte meg til en møteserie for litt siden, var det en side ved det kallet han opplevde som fanget oppmerksomheten min. En side jeg egentlig ikke hatt sett på denne måten før. Det er stas med Bibelen. Det er alltid noe nytt å hente!

I Paulus’ brev til romerne følger vi egentlig deler av Abrahams liv gjennom hele kapittel 4. I denne anledning vil jeg se nærmere på versene 19–21.

De som kjenner fortellingen om Abraham og Sara vet at de var gamle og grå før sønnen Isak ble født. Det gikk faktisk godt over et tiår fra Abraham «trodde på Herren, og Han regnet ham det til rettferdighet», til løftessønnen Isak omsider ble født. Med det bakteppet, for å ta kortversjonen, er vi nå i nevnte vers 19.

Han ble ikke svak i troen og var ikke opptatt av sin egen kropp som allerede var utlevd, siden han snart var hundre år. Heller ikke var han opptatt av Saras døde morsliv.

Det er i seg selv en stor «prestasjon», hvis vi kan bruke det begrepet om en persons gudstro. Eller kanskje tillit er et mer passende ord. Gamle Abraham fokuserte ikke på at han selv var «utlevd», for å låne Paulus’ ord. Heller ikke på at hans kone ikke var fruktbar. Hva var det igjen å fokusere på da?

«Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men han ble styrket i troen idet han ga Gud ære» (v. 20).

Det er en god oppskrift for oss alle. Ikke bare når vi venter på et bønnesvar, men som en god vane gjennom alle livets dager. Det er alltid noe å takke Gud for. Abrahams tro ble styrket da han æret Gud. Han takket for det han var takknemlig for. Og han gjorde det i slik grad at Paulus skrev om det 2.000 år senere.

Abrahams innstilling bunnet ut i tillit til Gud. Det kommer fram i det siste verset jeg nevnte til innledning.

Et lys på stien

«Og han var helt overbevist om at det Han hadde lovt, det var Han også i stand til å gjøre» (v. 21).

Her har hvert fall jeg noe ta med meg. Abraham var helt overbevist om at Gud ville stå for sitt Ord. Han æret Gud selv om omstendighetene tilsa noe annet, og gjennom det ble troen hans, og jeg vil tillate meg å tilføre gudslivet hans, styrket.

I Bibelen finner vi til og med oppskriften på en sterk og tillitsfull tro til Gud. Det er ikke alltid like lett, men gjennom Skriftene ser vi flere eksempler på personer det har fungert for.