Ord å leve for og dø på

Den unge norske jenta er som de fleste andre vi ofte møter. Kledd i moteriktige farger, med en stilig frisyre, trendy smykker og over skulderen en innholdsrik «jente-bag». Ansiktet er åpent og vennlig, og midt i det hele sitter et godt og smittende smil. Du har helt sikker truffet noen som ligner på henne.

Så til det som skiller henne ut fra mange andre. Mellom smykkene rundt halsen har hun i tillegg en snor som ender opp i en liten «boks» som ikke helt matcher resten.

Det er en trygghetsalarm. Med direktekobling til politiet.

En norsk jente, truet på livet av sin egen familie. Fordi flere av hennes aller nærmeste har sverget på at hun skal dø, om de så må gjøre det selv og med egne hender.

Hennes forbrytelse og det som gjør at hennes liv er i stor fare handler ikke om noe hun har gjort, men om det hun nå tror og sier. Noe som har blitt så viktig og livsforvandlende at hun ikke greier å la være å dele det med andre, som når hun sier:

«Jeg elsker Bibelen – der har jeg møtt Jesus som har gitt meg livet og blitt min aller beste venn.»

Mors trusliv gav ei trygg barnetru: «Me visste at ho bad for oss alle»

Bibelordet – og den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, han som selv kalles Ordet, har blitt bundet uløselig sammen for denne unge kvinnen med muslimsk bakgrunn.

Den unge kvinnens ord er som et ekko fra troens folk i alle generasjoner. Som der vi hører troens gode og trygge bekjennelse si: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti. Hvor høyt jeg elsker din lov! Jeg grunner på den hele dagen.»

Bibelordet har gitt en ung kvinne noe å leve for, og en trygg, varm og vernende omfavnelse fra Guds egen sønn – i møte med livet og døden.

Guds folk og den kristne kirke har helt fra begynnelsen hatt en åpen bibel som fundament og rettesnor – «Norma Normans». I stedet for et tydelig og frimodig amen, leverer biskop, prester og ledere i kirken nå et tydelig nei. Slik skal du ikke lenger tro og mene, men heller slå deg på brystet og vite at: «Her inne finner du svaret og veien for tro og liv».

Flere av kirkens ledere står slik fram som noen av de fremste målbærere av kjernen i humanismens evangelium – «meg selv».

Er dette virkelig ord til hjelp for en kvinne med snor og alarm rund halsen?

I humanismens skygge

Det er mange rundt om i verden som er i samme situasjon som den unge norske kvinnen, men de aller fleste har ikke trygghetsalarm.

Med fare for sitt liv møtes de med andre troende, til enkle samlinger om bibel og bønn. I områder med mangel på bibler, ofte med håndskrevne papirbiter med bibelvers på som hentes fram fra skjulte steder.

Og lytter du til hva de har å dele, hører du de velkjente ordene: «Bibelen sier …» og «Der har jeg funnet Jesus Kristus og Livet»

«Jeg elsker Bibelen – der har jeg møtt Jesus.»

Det er noe å leve for – og dø på!