Ord avslører

Julehøytiden er like rundt hjørnet og snart feirer vi det nye året. Det er tid for festtaler, tilbakeblikk og å se fremover. Hva har vi vært flinke til? Hva kan vi bli bedre på? Hva er det vi setter høyest?

I slike sammenhenger skygger vi ikke unna de store ordene. Da snakker vi gjerne om våre verdier, til og med kristne verdier.

Jeg skal komme med en liten innrømmelse. Noen ganger blir jeg lei verdier.

Ja, verdier kan være viktige ledestjerner som hjelper oss å heve blikket og fokusere, men de kan også dessverre bli abstrakte og noen ganger uforpliktende tåkeprat. Da blir ordene hengende i løse luften.

Ord må knyttes til virkeligheten. Når vi bruker ord så forventer vi at det skal skje noe. At de skal bli virkelig og føre til handling.

I vår tid er ord nesten gratis. De koster svært lite. Aldri før i menneskets historie har vi hørt, lest eller omgitt oss med så mange ord. Ord har blitt til informasjon. Og informasjonsmengden er nesten blitt uendelig. Vi drukner i ord.

Vi hadde et annet forhold til ord før da bare et fåtall kunne lese. Ordene ble skrevet ned for hånd. Bøker var for rikfolk og kunne koste flere årslønner. Da kostet ordene noe. De var dyrebare.

Det mest dyrebare av alle ord var Guds ord.

Dette Ordet møter vi første gang i skapelsesberetningen. Når Gud skaper himmel og jord skjer det gjennom ord. Gud sa: «det skal bli lys...» «Jorden skal bli grønn...» «Vannet skal myldre av levende skapninger...»

Og like etterpå står det: «og det ble slik ...» – Guds Ord kjennetegnes ved at det blir virkelig.

Det er dette Ordet vi i dag møter i juleevangeliet. Ordet som lød i skapelsen, kommer nå til jorden. Det sprenger seg inn i verden, materialiserer seg og blir menneske. Det blir en skapning.

I dette guddommelige mennesket forbindes himmel og jord. Det evige og det forgjengelige. Derfor tilbes det lille gudemennesket av både de himmelske englene og jordiske skapninger, konger så vel som gjetere. Dyrene er også med. Skapningen gjenkjenner skaperen – og faller ned i tilbedelse.

Vi har vanskelig for å tro på ord som ikke blir virkelig. Og med rette, for ord er ment å skulle bli virkelig. Ord skal ikke flyte fritt oppe i en abstrakt himmel uten at de materialiserer seg. Slike ord er det vanskelig å tro på.

Hva skjer dersom ordene våre ikke blir til virkelighet? Eller hva skjer når vi ikke lever opp til verdiene våre? Når vår tro bare blir ordgyteri, fraser og fjerne klisjeer.

Da mister vi troverdigheten. For ordene våre avslører hvem vi er. – Enten vi holder dem eller ikke. Dine ord avslører hvem du er. Guds ord avslører hvem Gud er.

Det er dette mysterium vi blir vitne til i juleevangeliet. Guds Ord, det guddommelige barnet, født i en stall, holdt av sin mor, omkranset og tilbedt av engler, konger, gjetere, og et esel og en okse.

Guds Kjærlighet merket med korset og lidelsen. Kommet for å frelse verden gjennom å tilintetgjøre ondskapen og syndens kraft – og til slutt døden selv.

I dette lille gudemennesket – ser vi Gud.