Debatt
Ordninger som skaper orden
Debatten om ordningene mellom mann og kvinne i ekteskapet bedrøver mer enn den overrasker. Tilsvarende ordningene mellom menn og kvinner i menigheten. Bekymringen (hos meg) består i den alvorlige mangelen på helhetlig teologisk refleksjon – det vi kaller systematisk teologi. Jeg hører også igjen dette ordet fra ham som ville ødelegge for Gud: «Har Gud virkelig sagt?»
«Jorden var øde og tom,» heter det i skapelsesberetningen (1. Mosebok 1). De hebraiske begrepene for «øde og tom» betegner kaos. Da Gud skapte (vers 1), ordnet han himmelen og jorden. Hvordan han ordnet alt, fremgår av skapelsesberetningen. Det kan bare bli kosmos – vakker orden – der det er ordninger. «Gud skilte lyset fra mørket» – det er en ordning som skaper orden. «En hvelving midt i vannet skilte vann fra vann» – det er en annen ordning som skaper orden.
«Gud skapte planter av alle slag» – det er orden. «Gud skilte natt fra dag» – det er en ordning som skaper orden. «De ble et tegn for høytider, dager og år» – det er ordninger som skaper orden. «Gud skapte levende skapninger, hver etter sitt slag» – det er ordninger som skaper orden.
Og NB! Gud så at alt dette var godt. Gud skapte kosmos der det hadde vært kaos. I skapelsen var det gode ordninger som skapte et vidunderlig kosmos. Guds fiende vil alltid skape kaos (Johannes 10,10).
Argumentasjonen mot kvinnens underordning under mannen er begynnelsen på dekonstruksjon av ekteskapet, på samme måte som det vil ødelegge et kristent ekteskap hvis ikke mannen elsker sin hustru.
Til sist kom skapelsen av og ordningen med mann og kvinne som to kjønn. De to er begge likeverdige som mennesker, de er ett, men de er like fullt skapt som to forskjellige som skal utfylle hverandre. Mannen kan ikke gjøre alt det kvinnen kan og må gjøre, og kvinnen skal ikke være det som mannen er.
Opprøret mot Gud startet med at Satan ville være lik Gud. Han ville ikke underordne seg. Det skapte og skaper kaos. Når verdens mennesker ikke vil underordne seg Gud, blir det også kaos. Når mennesker ikke bryr seg om Gud – eller underordner seg – overgir Gud dem til sviktende dømmekraft (Rom 1). Gud skapte verden. Skaperverket kan ikke si til Skaperen: «Hvorfor skapte du meg slik?»
Gud utvalgte Israel. Det er klart hvem som er overordnet og hvem som er underordnet. I Det gamle testamente kalles Gud Israels brudgom og ektemann, og Israel kalles hans brud og hustru. Israel er alltid hunkjønn. Gud og Israel settes ikke på lik linje.
I Det nye testamentet kalles Jesus menighetens brudgom, og menigheten er hans brud. Kirke er på alle språk, inkludert gresk ekklesía, hunkjønnsord. Noe annet vil være utenkelig. Kirken settes ikke på linje med Kristus. Men hele Det gamle testamente vitner om at når Israel (som Guds hustru) ikke ville underordne seg Gud (som sin ektemann), ble det kaos og krise.
Det nye testamentet og Kirkens historie vitner dessverre om at også Kirken og kristne (som Kristi brud) ikke alltid har underordnet seg Kristus (som sin ektemann). Det har også ført til kaos og krise.
Opprøret mot Gud startet med at Satan ville være lik Gud. Han ville ikke underordne seg.
Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at det også må finnes en ordning i ekteskapet? Paulus’ logikk er klinkende klar: Kirken må selvsagt underordne seg Kristus. Og Kristus skal selvsagt være Kirkens hode. Efeserbrevet 5 er et avsnitt flere på begge sider av debatten viser til. Vers 1 sier: «Ha Gud som forbilde.» Det er en formaning til hele menigheten og hver enkelt kristen.
En kristen holdning og en frukt av å være fylt av Ånden (vers 18) er å underordne seg under hverandre i ærefrykt for Kristus. Det gjelder alle kristne.
Forvirringen oppstår etter min mening ved at for eksempel Bibelselskapets bibelutgave setter overskriften «Hjem og familie» før vers 21 om gjensidig underordning og ikke etter, slik at den kommer foran det som spesifikt sies til kvinner og menn.
Paulus er vel presis og intelligent nok til ikke å motsi seg selv. For nå skriver han spesifikt til ektefolk. Ett ord er gitt til kvinnene i ekteskap, og et annet til mennene i ekteskap. Og begge gis en teologisk begrunnelse: Kvinnene skal underordne seg sine menn som Kirken (= Kristi hustru) underordner seg Kristus. Mennene skal elske konene sine slik Kristus elsket Kirken (sin brud og hustru) og ga seg selv for henne.
Oversettelsen «den» om Kirken er teologisk feil, for Kirken er ikke «den». Kirken er «hun» – Kristi brud. Kristus ga seg selv for henne, for å gjøre henne hellig. «På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. «Dette er et stort mysterium,» skriver Paulus.
For meg blir det et stort mysterium at teologer og kristne ledere bortforklarer den klare læren om at Gud også har gitt ekteskapet slike ordninger. Ekteskapet mellom mann og kvinne skal gjenspeile Guds forhold til Israel og Jesu Kristi forhold til Kirken.
Og når det forholder seg slik i ekteskapet, må det ikke være tilsvarende i Menigheten, Kristi hustru? Vi må gjerne kalle det et ordningsspørsmål. Ja, nettopp, et spørsmål om Guds ordninger!