Ortodoks prest: «Farlige åndelige vrangforestillinger»

Det vi går igjennom i Russland i dag er i åndelig forstand mye mer forferdelig og farlig enn situasjonen på 1900-tallet, i Sovjet-tiden, da kirken ble forfulgt.

Det var en åpen forfølgelse av Kristus og hans kirke. Det eneste som krevdes av en kristen var å være trofast mot Kristus og være forberedt på å dø for ham. Det var ikke lett psykologisk, men trygt i åndelig forstand. Selv forsakelsen ville gi et visst håp om omvendelse.

Det som skjer i disse dager er en svært vanskelig åndelig fristelse, en åndelig vrangforestilling, eller «prelest», på russisk. Du trenger ikke å gi avkall på Kristus eller ta av deg korset. Du må bare være enig i at ondskap er godt, og godt er ondskap. De grunnleggende kristne sannhetene og de kristne verdiene er snudd på hodet. Prester i kirken forkynner død og drap som et helbredende universalmiddel – omtrent som i inkvisisjonstiden.

To russisk-ortodokse prester står opp mot Putin

Det er vanskelig for en som ikke er uavhengig i sin tro å se forskjellen mellom sannhet og usannhet. Det gjelder spesielt når sistnevnte er kledd i kristne klær og dekker seg under sitater fra Skriften. Det gjorde Satan også da han fristet Kristus.

Man kan ikke la være å tenke at de siste tidene kommer. Som Jesus sier i Matteus 24: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.»

Vi ser dette hver dag, både rundt og i oss selv. Det er ingenting verre enn følelsen av at ondskapen er blitt så mektig at du fysisk kjenner kjærligheten strømme bort fra hjertet ditt uten at du kan stoppe det.

Du slutter å se på nyheter på en hvilken som helst kanal, du stenger deg ute fra andres sorg, fordi du ikke klarer å hjelpe og du ikke kan stoppe ondskapen.

Men det finnes ingen flukt; ondskapen bor allerede i mennesker rundt deg, så nær at du ikke kan bryte opp uten å miste det som er igjen av kjærligheten til dem.

Selve forsøket på å skille seg fra dem som er under ondskapens makt, spiller rett i djevelens hender, fordi han er far til ikke bare løgnene, men også til enhver splittelse og splid. Det føles som om det ikke er noen vei utenom.

Men tross alt er dette også bare et bedrag og en villfarelse. Ondskapen er bare tilsynelatende allmektig. Ondskapen har ikke overveldet hele verden. Titusenvis hjelper flyktningene og deler brød og husly med dem. Hver dag lærer vi om kristne som tar mennesker ut av farlige områder i Ukraina. Noen frivillige søkte til og med etter kjæledyrene som ble forlatt da eierne måtte løp vekk fra beskytning.

Ondskapen er alltid full av stolthet. Den skryter og viser seg alltid fram, mens kjærligheten «misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt» (1 Kor 13).

Åtvara mot krig og hat. Då kom politiet

Når vi blir tause, når ord blir meningsløse og tvister blir til en ren utveksling av sitater, er vårt eneste våpen kjærlighet. Bare i kjærlighetens gjerninger setter vi vårt håp. «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matteus 5).

Dette er en test av vår tro og samtidig det eneste våpenet som ikke påfører sår, men som helbreder hjerter. Dette er den eneste slagmarken hvor ondskapen er dømt fordi ondskapen ikke er i stand til å elske.

Teksten er oversatt av Johannes Morken i Stefanusalliansen.