NOBELS FREDSSENTER: Lørdan 09. november skrev 29 parlamentarikere fra hele verden under på «Oslo Charter of Religion and Belief» FOTO: Malene Bjørgaas
Oslo-charteret for religionsfrihet
Det er vårt inderlige håp at parlamentarikerne som var samlet i Oslo makter å utgjøre en forskjell i det viktige arbeidet for religions- og livsynsfrihet.
66 år etter at Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt, er flere av rettighetene svært omstridt. Det gjelder ikke minst erklæringens §18 om tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.
Ingen av de involverte landene stemte imot da Verdenserklæringen ble vedtatt, 10. desember 1948. 48 land stemte for. Åtte stemte blankt. Senere er religionsfriheten blant annet blitt nedfelt i FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter. De fleste land i verden har ratifisert denne FN-konvensjonen. De fleste land gir også garantier for religionsfrihet i sine grunnlover. Selv land som Eritrea, Myanmar, Kina, Nord-Korea og Usbekistan har dette, til tross for at de regnes blant verdens verste religionsforfølgende regimer.
Tilslutning på papiret er altså én ting. Praksis kan være en ganske annen. Og dessverre ser bruddene på religionsfriheten bare ut til å øke. Tall fra anerkjente Pew Research Center viser at 29 prosent av de 198 landene som ble undersøkt i 2007, hadde en høy grad av restriksjoner på religion. I 2012 var tallet økt til 43 prosent.
