Debatt
Oslo trenger en tydelig biskop
Oslo skal denne høsten få en ny biskop etter Kari Veiteberg. Det er overraskende lite debatt og fokus på dette valget. Kandidatene som er foreslått er både forsiktige og diplomatiske i sine uttrykk og formidler ingen nye tanker om verken kirken eller teologien. Den eneste store saken det har blitt litt oppmerksomhet rundt, er hvorvidt kandidatene til ny biskop i Oslo ønsker at «alle skal bli kristne». To av kandidatene ønsker visstnok ikke det.
Nå kan man selvsagt riste oppgitt på hodet over at kirkens valgprosess for å få en ny biskop i Oslo på plass er både kjedelig og uten offentlig interesse. Og kandidatenes håndsopprekning om man ønsker at «alle skal bli kristne» fremstår komisk.
Annonse
Men Oslos biskop har en viktig posisjon og rolle i vår hovedstad – og vi trenger en biskop som kan være både tydelig og synlig i byen.
Etter å ha bodd «halve livet» i Oslo og vært prest i byen i 16 år, vet jeg noe om hva kirkens utfordringer er i hovedstaden. Det overrasker meg at ingen av kandidatene som er foreslått lanserer visjoner og ideer for kirken – bortsett fra de vanlige honnørordene om «evangeliets gave og kraft», «om å høre til» og om en «åpen kirke».
Her er 4 konkrete spørsmål som en ny biskop i Oslo bør kunne ha en mening om:
1. Kirken i Oslo står overfor store økonomiske utfordringer – noe som krever en plan for både effektivisering og omstilling av menigheter og sokn i bispedømmet. Kirken kan ikke lenger basere seg på at offentlige overføringer kommer automatisk.
Hvor mange sokn/menigheter/kirker er det behov for i framtiden og hvordan kan kirken bruke sine ressurser og kirkelige stillinger på en bedre måte?
2. Kirken i Oslo må fokusere på det som er kirkens viktigste møtepunkt mellom folk og kirke – nemlig ritualene ved dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Tallene er tydelige: Kirken mister oppslutning ved alle disse møtepunktene. Hvilken strategi vil en ny biskop velge for å motvirke denne utviklingen?
Selv ved gravferder ser vi at kirken utfordres av nye tradisjoner. I Oslo har eksempelvis gravferdsbyråene overtatt kirketjeners funksjoner ved gravferd i kirkene. Døden er blitt både «profesjonalisert og institusjonalisert». Kirken må «ta tilbake» gravferdsseremonien som et viktig møtepunkt mellom folk og kirke. En revisjon av alle ritualene – tilpasset en moderne tid – burde være en prioritet for en ny biskop.
3. Kirken i Oslo har i lang tid drevet med dialogarbeid med andre religioner og livssyn, særlig med muslimske menigheter. En ny biskop bør stille seg spørsmålet om hva verdien av slik dialog egentlig er. Den norske kirke har drevet dialogarbeid med Islamsk Råd i over 30 år – og mange spør seg om dette har resultert i noe som helst. Abid Raja har vært tydelig på at fremveksten av radikal islam i Norge utfordrer vårt demokrati og våre humanistiske og kristne verdier.
Annonse
I denne situasjonen trenger vi en biskop i Oslo som kan tydeliggjøre vår kulturarv og som tør å utfordre andre religioner og livssyn i spørsmål om både likestilling, seksuell legning og menneskerettigheter.
4. Jeg tror mange mennesker i Oslo er lei av en politisert kirke som opptrer som «et SV uten sakramenter». Vi trenger et kirkelig lederskap i Oslo som kan gi folk noe å tro på og leve for – i stedet for et politisk budskap om miljø og klima, flyktninger og rasisme.
Vi trenger en biskop som kan inspirere til teologisk debatt og nytenkning – for det er jo dette som er kirkens grunn: å tolke troen på Gud i vår tid, prøve å formidle evangeliet om livsmot og håp til mennesker i Oslo by.
Det vi trenger er en kirke og en biskop som er nær der mennesker lever sine liv – og som lytter og vandrer med folket.
