Ottosen i ny bok: Moralske instinkter peker mot Gud

Teksten er utdrag fra Ottosens nye bok «Uten Gud er alt tillatt».

Kvelden før palmesøndag i 2012 møtte studenten Leah Libresco opp for å overvære en debatt på sitt universitet. Den amerikanske kvinnen var ateist, oppvokst på Long Island i New York, og skrev fast for en ateistisk blogg. Etter debatten begynte hun å diskutere objektiv etikk med en medstudent. Hun mener at det eksisterer en universell morallov. Men hvorfor trodde hun det? Medstudenten prøvde å forstå.

Libresco hadde lest evolusjonspsykologiske teorier om hvordan moralske ideer ble en del av menneskenaturen. Da boken The Moral Landscape av Sam Harris ble utgitt – en bok som hevder å gi moralske sannheter en vitenskapelig begrunnelse – hadde hun forventningsfull bestilt denne. Hun kjente også argumentasjonen til Richard Dawkins.

Likevel opplevde hun at argumentene for eksistensen av en objektiv etikk var sterkere i bøker som Se det i øynene av C.S. Lewis – som hun var blitt tipset om av noen kristne. Som student hadde hun møtt flere intellektuelle kristne, og en av dem ble også kjæresten hennes.

Lenge så Libresco for seg at moral kunne sees på omtrent som matematikk. Problemet var at matematiske konklusjoner framsto så mye mer opplagte og innlysende. Og denne kvelden i 2012 gikk det opp for henne at moralske sannheter ikke var abstrakte eller distanserte, men dypest sett en person, altså Jesus. Deretter ba hun – for første gang – til Gud.

Gud som forklaring

Årsaken til at Leah Libresco ble en kristen var altså overbevisningen om at moralske ideer ikke bare kan være noe mennesker har funnet opp eller et resultat av evolusjonen. Sakte, men sikkert ble hun overbevist om at hennes oppfatning av at det fantes universelle moralske prinsipper, best kunne forklares med Gud. Til en viss grad ligner hennes historie på den nesten hundre år gamle omvendelseshistorien til C.S. Lewis.

Historisk vurdert går røttene til et moralsk gudsargument helt tilbake til Platon. Mange tenkere har hevdet at en objektiv moral bare kan eksistere hvis Gud finnes. Og som jeg viser i boken Uten Gud er alt tillatt. Det viktige og vanskelige ved å begrunne etikk er det også mange ateister som sier seg enig i en slik vurdering – og som gir opp ideen om at det finnes en objektiv moral.

Så langt jeg kan se, finnes det to litt ulike innfallsvinkler for å bygge en vei fra troen på at det finnes objektive moralske realiteter, til troen på en Gud. De vil jeg nå kort presentere.

De moralske instinktene våre

Boken, som fikk stor betydning for Leah Libresco, Se det i øynene, var et resultat av at litteraturprofessoren og forfatteren C.S. Lewis midt under andre verdenskrig ble bedt av BBC om å holde fire serier med foredrag på radioen. Disse ble senere bearbeidet til en bok som utkom i 1952.

I Se det i øynene presenterer C.S. Lewis et slags moralsk gudsargument. Han starter med å fastslå at alle mennesker opplever som selvsagt at det finnes en slags fellesmenneskelig «overenskomst om hva som er rett og galt». Dette betegner Lewis som en naturlov, men i motsetning til andre naturlover – som gravitasjonsloven – kan vi velge om vi vil lyde denne loven. Lewis hevder at det har vært en gammel tanke at ethvert menneske kjenner denne «naturloven», og at det derfor ikke er nødvendig å bli undervist om dens innhold.

For argumentasjonen til Lewis er det viktig å vise at denne moralske naturloven faktisk er objektiv. Derfor avviser han at det har «vært høyst forskjellige moralsyn i forskjellige sivilisasjoner og i forskjellige tidsaldre».

I Se det i øynene hevder han også at de som avviser troen på «absolutt rett og urett», ofte forlater et slikt ståsted i praksis – for eksempel ved å argumentere for at en avtale er «urettferdig» eller protestere heftig når noen bryter et løfte. Det er et sentralt anliggende for C.S. Lewis. Han hevder at enhver moralsk diskusjon blir meningsløs hvis det ikke finnes «en felles forestilling om en eller annen lov eller regel om ærlig spill, anstendig atferd, moral eller hva man nå vil kalle det».

Videre avviser han at moralloven kan forklares som menneskelige instinkter. Tvert imot vil vi ofte oppleve at ulike instinkter står mot hverandre, og da vinner ikke alltid det sterkeste instinktet fram. Isteden forsøker vi å vurdere instinktene opp mot en moralsk standard. «Moralloven er ikke noe instinkt eller et sett med instinkter; den er noe som skaper en slags tone (den tonen vi kaller godhet eller rett atferd) ved å dirigere instinktene», skriver Lewis.

«Den beste forklaringen»

Etter at Lewis har argumentert for at det faktisk finnes en naturlov som forteller oss mennesker om objektive moralske sannheter, spør han etter hva som «ligger bak loven». Han mener lovens eksistens kan si noe om hva slags univers vi lever i. Ved å sammenligne det han kaller for et «materialistisk» livssyn med et «religiøst» livssyn, blir konklusjonen at det gir mest mening å se for seg at «noen eller noe vil at jeg skal oppføre meg på en bestemt måte».

Konklusjonen innebærer ikke at Lewis mener å ha presentert et argument for eksistensen av den kristne Gud. Han mener at eksistensen av en objektiv moral viser at det finnes «et ‘noe’ som styrer universet, og som virker i meg som en lov som tilskynder meg til å gjøre det som er rett og som får meg til å føle meg ansvarstynget og uvel når jeg gjør det som er galt og urett».

Formelt kan vi kalle argumentasjonen til C.S. Lewis for «abduktiv». Det betyr at et resonnement tar utgangspunkt i ulike observasjoner som trenger en forklaring. Siden det ofte finnes ulike mulige forklaringer, innebærer en abduktiv argumentasjon å avklare hvilken forklaring som gir best mening. Ofte oppfattes det som å gjøre en «slutning til den beste forklaringen» (eng. «inference to the best explanation»). Innenfor naturvitenskapen er abduktiv argumentasjon svært vanlig.

Et vanntett argument

Et deduktivt argument er – i motsetning til et abduktivt – et bevis. Hvis premissene som presenteres er sanne, og argumentet er satt opp logisk gyldig, vil konklusjonen være sann. Et deduktivt moralsk argument kan se sånn ut:

• Hvis Gud ikke finnes, eksisterer ikke objektive moralske sannheter (premiss 1).

• Objektive moralske sannheter finnes (premiss 2).

• Derfor finnes Gud (konklusjon).

Siden konklusjonen ikke kan bestrides hvis premissene er sanne, må den som avviser Guds eksistens, enten avvise det første eller det andre premisset. Som nevnt finnes det de som avviser premiss 2, altså at det i det hele tatt finnes en objektiv moral.

Etter min mening er det et svært krevende standpunkt å innta – på flere måter. Så finnes det ateister og skeptikere vil fastholde en objektiv etikk, men avviser nødvendigheten av å forankre moralen i eksistensen av en Gud. I min bok gjennomgår jeg deres argumenter og prøver å vise hvorfor de ikke er gode nok.

William Lane Craig, kanskje den mest kjente kristne apologeten de siste tiårene, presenterer iblant et deduktivt moralsk argument. Han avviser bestemt at en objektiv moral kan eksistere i et gudløst univers. «Ut ifra et ateistisk syn er det egentlig ingenting riktig galt ved å voldta noen», påsto Craig friskt i en debatt med den ateistiske filosofen William Sinnott-Armstrong.

Må ateister være nihilister?

Etter min mening er det utfordrende å forklare hvordan universelle, objektive moralske prinsipper kan eksistere hvis disse ikke forankres i en realitet utenfor oss mennesker. Også C.S. Lewis mener at et naturalistisk livssyn – som mange ateister slutter opp om – ikke gir plass for en tro på en objektiv etikk.

Betyr det at vi bør tenke at nihilisme følger logisk av all ateisme – eller er sekulariseringens nødvendige konsekvens? Et åpenbart problem med å svare et bastant ja, er at sekulære aktører sjelden argumenterer nihilistisk i samfunnsdebatten. Isteden tas det for gitt at en rekke etiske standpunkter er bortimot selvinnlysende.

Ingen avviser at bedrageri er objektivt galt hvis det blir kjent at en politiker jukser med reiseregningen. Jeg har ikke møtt noen som vil akseptere at maktpersoner blir behandlet annerledes enn vanlige folk.

Det bør vektlegges – og også verdsettes – at mange har en sterk intuisjon om at det finnes en objektiv moral. Det betyr ikke at en mengde moralske idealer er å forstå som selvinnlysende. Det er for eksempel alt annet enn opplagt at alle mennesker har samme verdi. Derfor tror jeg det er bedre å tenke at ideen om at moral aldri er noe annet enn et uttrykk for smak og behag rett og slett kommer i konflikt med hvordan mange av oss opplever verden. Og det kan jo skyldes hvordan Gud har skapt vår verden.

Strategisk uklokt

Det kan være uheldig hvis kristne velger å gjøre til et hovedpoeng at ateisme, og sekulær tankegang, må innebære nihilisme. Ikke minst ut fra en strategisk tenkning er det lite fristende å gi indirekte støtte til moralske skeptikere eller nihilistiske tenkere. Siden jeg tror at nihilismen har uheldige konsekvenser, ønsker jeg at flest mulig fastholder at det finnes en objektiv moral.

Det er også utfordrende å hevde – hvis mange altså har en intuitiv overbevisning om at universelle moralske sannheter finnes – at ateister er irrasjonelle hvis de tror på en objektiv moral. Det er forskjell på å mene at Gud er den beste forklaringen på en slik realitet, og å mene at ateisme må føre til moralsk skepsis.

Et viktig poeng i denne sammenheng er at teister ikke betrakter Gud bare som en slags teoretisk begrunnelse for eksistensen av en objektiv moral. Tvert imot er det mulig å tenke at Gud både har skapt en virkelighet der det finnes objektive moralske sannheter, og skapt mennesker som kan innse – kanskje både følelsesmessig og fornuftsmessig – at etiske verdier best forstås som objektive realiteter.

Jeg tror det gir mening å tenke at mye ved vår virkelighet – alt fra eksistensen av menneskelig bevissthet til vår erkjennelse av at det vakre, det gode og det rette faktisk finnes – peker mot Gud. Da går det også an å spørre ganske mange skeptikere eller ateister om disse, i det minste delvis, faktisk slutter opp om ideer som ikke uten videre harmonerer med en rendyrket ateisme.

Det kan videre være et poeng å avvise at Guds eksistens – og dermed en spesifikk kristen etikk – er et helt annet alternativ til en etikk bygd på etiske intuisjoner og fornuftige refleksjoner om hva vi skylder andre mennesker. Tvert imot kan Guds eksistens forklare hvorfor så mange er overbevist om at denne typen moralske, objektive fakta faktisk eksisterer.

Teksten er utdrag fra Ottosens nye bok «Uten Gud er alt tillatt. Det viktige og vanskelige ved å begrunne etikk».