Debatt
Ottosen og Edsingers bibeltolkning mangler hjerte og hode
Espen Ottosen og Olof Edsinger har skrevet seks innlegg i Dagen med ønske om å «besvare vanlige innvendinger mot en klassisk kristen forståelse av seksualitet og samliv». Jeg har tidligere kommentert innlegg én og to. Her tar jeg utgangspunkt i de fire siste innleggene.
Er komplementaritet nødvendig?
Annonse
Ottosen og Edsinger hevder at et viktig kjennetegn på et kristent ekteskap er noe de kaller «komplementaritet», og de skriver at det betyr «at de to elskende utfyller hverandre». Definisjonen av begrepet er uklar, men det virker som det handler om anatomisk forskjell på mannlig og kvinnelig kjønnsorgan.
Forfatterne hevder at det finnes et slags guddommelig krav om biologisk kjønnsulikhet i et ekteskap, men tekstene de viser til i Bibelen (1 Mos 1,27–28; 2,18–24) passer ikke med deres definisjon av begrepet komplementaritet. Tekstene nevner ikke eksplisitt et krav om anatomiske kjønnsforskjeller i et ekteskap.
Ottosen og Edsingers idé om komplementaritet mangler tydelig bibelsk støtte, og man kan derfor stille spørsmål om gyldigheten av begrepet i diskusjon om homofilt samliv og kristent ekteskap.
Ut fra dagens kunnskap om seksualitet er det klart man ikke trenger å ha penis og vagina for å ha et fullverdig sexliv. Sex i samliv mellom menn som elsker menn og kvinner som elsker kvinner er ikke så forskjellig fra sex i andre samliv. Det handler om nærhet og kjærlighet. Med dette som bakteppe kan man spørre seg om argumentet for anatomisk «å utfylle hverandre» er et godt argument mot likekjønnet ekteskap.
Ottosen og Edsinger trekker fram begrepet «potensiell fruktbarhet» som en del av tanken om komplementaritet. Også her er det flere innvendinger.
Bibelen nevner ikke forplantning som en betingelse for ekteskap. Ingen samfunn nekter infertile å gifte seg. Ingen ekteskap annulleres hvis man ikke får barn.
Hvor mange prester og pastorer snakker om «potensiell fruktbarhet» til par som skal gifte seg? Hvor mange talere i bryllup har sagt til et heterofilt brudepar over 60 år: «Så fantastisk å kunne feire at dere potensielt kunne fått barn»?
Hvis man virkelig mener at «potensiell fruktbarhet» er et viktig prinsipp, så burde det få konsekvenser også for heterofile ekteskap, men det gjør det ikke.
Annonse
Foreldre av samme kjønn
Ottosen og Edsinger skriver at de tror forskning kan vise at homofile er dårligere foreldre enn heterofile – at det går an å påvise «at det er godt for et samfunn å plassere relasjonen mellom mor, far og barn i en særstilling». De har likevel ingen konkrete studier å vise til for å underbygge sin påstand.
Flere tiår med forskning har vist at barn med foreldre av samme kjønn har det helt fint. Homofile og lesbiske foreldre er like gode som heterofile foreldre.
En systematisk oversikt fra 2023 publisert i tidsskriftet BMJ Global Health har oppsummert funn fra 34 tidligere studier og bekrefter at foreldrenes seksuelle identitet ikke er viktig for barns utvikling.
Tar Ottosen og Edsinger feil?
Alle som leser Bibelen må tolke. Vi kan naturligvis ikke lese Bibelen uavhengig av våre egne erfaringer, verdier, tradisjoner, kultur og fornuft. Ottosen og Edsinger er overbevist om at deres tolkning er «Guds klare ord».
De unngår å diskutere innvendinger. Kritikk av deres ståsted er det samme som å kritisere «budskapet som fremmes av forfatterne av Det nye testamente». De anklager andre som er uenige med dem for å avvise Bibelen som autoritet.
Ottosen og Edsingers egne ord gjelder også for dem: «Men selv om følelser, fornuft og samvittighet gir oss noe informasjon om hva som er godt og hva som skader (Rom 2,14–15), står vi ikke overfor en ufeilbarlig fasit. Iblant tar vi feil. Vi kan både bli lurt av begjæret vårt, dårlige argumenter og djevelen.»
Annonse
Kan det være at Ottosen og Edsinger tar feil? Kan det være at de lar seg lure av dårlige argumenter?
Hjerte og hode
Felles for kristne med ulikt syn på homofilt samliv er at man ønsker å være tro mot Gud, som er god og vil det beste for alle. Ottosen og Edsingers homonegative budskap står i sterk kontrast til hovedbudskapet i Bibelen om Guds kjærlighet til menneskene med fortellingen om Jesus som det sentrale. Kjernen i kristen tro er å elske Gud og medmennesker. Kjærlighet er å gjøre det samme for andre som vi ønsker for oss selv.
Ottosen og Edsinger viser til tekster i Bibelen som handler om sex mellom personer av samme kjønn for å underbygge sitt syn. Men tekstene handler ikke om samliv som vi snakker om i dag og er derfor ikke relevante i diskusjonen om homofilt samliv. I sjette og siste innlegg forsøker de forgjeves å argumentere for at Jesu taushet om homofilt samliv er en støtte til deres syn.
Når Jesus sier at «sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten», ber han fariseerne bruke hjertet og hodet til det beste for mennesker. En teologi uten hjerte og hode er ikke av det gode – også i møte med lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre skeive.
