Ottosen: Teologiprofessoren som reduserer Bibelen til et ekko av sin samtid

For noen uker siden uttalte Martin Jakobsen, teolog ved Ansgar Høyskole, at merkelappene «konservativ» eller «liberal» ikke nødvendigvis gir god mening. Han hadde et nytt forslag:

«I ytterpunktene har du de som tenker at det bare er Bibelen som skal styre teologien, og de som tenker at bare erfaringer skal forme den», sa Jakobsen.

Jeg tror han har et poeng.

Men etter å ha lest Marianne Bjelland Kartzow gjennomgang i Vårt Land av hva Bibelen sier om kjønn og samliv kan vi identifisere et annet avgjørende skille: Det går mellom de som mener at Bibelen har et tidløst budskap og de som ikke tror det.

Og teologiprofessoren tilhører den siste gruppen.

Alt er utnyttelse

«Bibelen tekster om kjønn og seksualitet må altså leses kritisk og med kunnskap om den tiden de bli til i», skriver Kartzow i nevnte innlegg.

Hennes utgangspunkt er at Bibelen i dette spørsmålet mangler en tydelig rød tråd: «På det seksuelle området finnes det mye bibelsk variasjon. Det grunnleggende var at seksualitet primært dreide seg om at en part brukte den andre».

Den siste setningen er oppsiktsvekkende. Teologiprofessoren forkaster altså alt – eller i hvert fall det «grunnleggende» i Bibelen – om seksualitet fordi den støtter at et menneske utnytter en annen.

Men hva da med ordene i starten av 1. Korinterbrev 7 om ekteskapet? Versene viser tydelig at en radikal likestilling skal ligge til grunn for det seksuelle samlivet. Både mannen og kvinnen møter nemlig helt identiske oppfordringer fra Paulus.

Livsbejaende ord

Jeg har også vanskelig for å forstå at ordene i 1. Mosebok om Guds innstiftelse av ekteskapet kan handle om utnyttelse.

Vi leser at Gud skaper mennesket «som mann og kvinne» og at «de to skal være én kropp». Deretter står det: «Begge var nakne, både mannen og kvinnen, og de skammet seg ikke for hverandre».

Er ikke det vakre – og også tidløse – ord om at Gud skapte seksualiteten som noe livsbejaende og positivt?

Kartzow skriver mye om Abraham. Han hadde flere koner og dessuten får barn med ektefellens «kvinnelige slave fra Egypt, Hagar».

Men underlig nok ser Kartzow bort fra at Det nye testamentet stadig griper tilbake til ordene fra 1. Mosebok for å begrunne at ekteskapet var ment å være for én kvinne og én mann. Nettopp slike tekster har fått mange kristne til å tenke at Bibelen faktisk inneholder tidløse ord om Guds vilje for våre samliv..

Preget av sin tid

Også de som tror at Bibelen har et tidløst budskap, innser at Bibelen er preget av sin tid. Mye sies direkte eller indirekte om situasjonen i Midtøsten for over 2000 år siden. Vi ser det på språkbruken, på bildebruken i Jesu lignelser og på fortellinger om skikk og bruk.

Samtidig har teologer vært overbevist om at «under» alt det tidsbestemte og kontekstuelle finner vi et tidløst budskap. Først og fremst knyttet til evangeliet om Jesus Kristus. Men det har også vært vanlig å tenke at det finnes bud, oppfordringer og tilskyndelser fra Gud som gjelder alle kristne til alle tider.

Mitt poeng er ikke at det alltid er enkelt å tolke Bibelen – og for eksempel skille mellom det som tydelig er talt inn i en spesifikk situasjon og det som har allmenn gyldighet. Men noe synes opplagt. Få bibellesere tror at fortellinger i Bibelen om incest, utroskap og voldtekt betyr at Gud støtter slik atferd.

«Til seksuell disposisjon»

Hvis vi forutsetter at Bibelen møter oss med et budskap fra Gud, bør vi forvente at tekstene sier noe annet enn tilsvarende tekster fra samme tidsepoke.

Men Kartzow tenker ikke slik.

Et interessant eksempel er et innlegg hun skrev i Vårt Land 30. desember 2013. Da var også temaet at Bibelen sier mye ulikt om seksualitet, og hun viser til at på «Jesu tid sto slaver til seksuell disposisjon for sine eiere».

Påstanden stemmer nok. Men møter vi samme holdning i Bibelen? Det tviler jeg på at Kartzow kan påvise.

For meg illustrerer dette poenget at Bibelens seksualmoral skilte seg fra samtidens seksualmoral. Det er også noe den britiske historikeren Tom Holland gjør mye ut av i boken «Dominion».

Bibelens evnukker

Kartzow avviser også at Bibelen fastslår at «det bare finnes to kjønn». Hun viser til tekster i Bibelen «om evnukker, en slags mellomkategori som kunne omfatte menn som var ufrivillig kastrert, som var født sånn eller som av andre grunner ikke passet inn i binær kjønnskategorisering».

Det er rett at evnukker er omtalt i Bibelen. Ja, Jesus gjør det i en kjent tekst hvor han snakker om skilsmisse og ekteskap (Matt 19,1-12). Der snakker han om at Gud skapte oss «som mann og kvinne» før han altså sier at det «finnes evnukker».

Mye mer står det ikke i Bibelen om evnukker, men Kartzow forteller at andre kilder sier mye om deres «seksuelle preferanser». «De kunne være avholdende og leve i sølibat eller de var «all inclusive» og kunne ha samkvem med alle eller var hyperseksuelle», skriver teologiprofessoren.

Men hva så? I Det nye testamentet blir en slik løssluppen holdning til seksuelt mangfold avvist.

Hva svarer Bibelen på?

«Det blir problematisk å lese Bibelens tekster som om de svarer på våre spørsmål i dag», skriver Marianne Bjelland Kartzow.

Tvert imot mener teologiprofessoren at viktige bibelske perspektiver iblant må forkastes. I 2022 skrev hun sammen med en kollega at Maria, fordi hun sier ja til å føde Jesus, «ligner på andre kvinnelige slaver i det bibelske materiale og i antikken ellers».

I samme artikkel skrev de to teologene også at kristne kanskje må «erkjenne at den bibelske beskrivelsen av forholdet mellom Gud og mennesker som herre og slaver, ikke lenger har livets rett, og gjøre en innsats for å finne andre og mer treffende bilder».

Med andre ord bør kristne avvise noen av bildene som Bibelen benytter.

Når det så gjelder evnukker henter Kartzow derimot støtte i Det nye testamente. Hun hevder at evnukker «inkluderes» i fellesskapet og ikke utsettes for «fordommer eller fordømmelse».

Selv om Kartzow langt på vei har rett i dette, er Jesu poeng i Matteus 19 at evnukker ikke har mulighet til å inngå ekteskap. Og han sier heller ikke ikke at eksistensen av evnukker betyr at det finnes flere enn to kjønn.

Bibelen som ekko

«Bibelen forteller om mange typer mennesker, kjønn og kjærlighet», skriver Bjelland Kartzow.

Hun anbefaler en radikal åpen holdning til «mennesker som praktiserer eller erfarer kjønn, seksualitet og samliv annerledes enn oss selv». Hun ber oss spørre: «Hvordan henger livet sammen for deg? Hva gir deg mening og glede?»

Disse spørsmålene skal ikke bare sørge for en god dialog. Nei, de er egentlig alt kristne kan si. «I nestekjærlighetens navn må vi ikke være så skråsikre på å stadfeste hva som er sannhet og riktig, verken når det gjelder Gud, Bibelen eller naturen», skriver Kartzow.

Slik viser teologiprofessoren at hennes grunnholdning samsvarer med det ene ytterpunktet som Martin Jakobsen beskriver, altså at «bare erfaringer skal forme» vår teologi.

Konsekvensen blir en teologi der Bibelen er uten autoritet.