Ottosen: Ufint og upresist fra Østereng

Det er underlig at Dag Øivind Østereng – som både står langt unna Misjonssambandets teologi og åpenbart er partisk – velger å skrive et innlegg som først og fremst er et personangrep.

Dag Øivind Østereng har skrevet et langt innlegg om meg i Dagen 18/4. Det handler om «mønsteret som tegner seg i kjølvannet av Espen Ottosens væremåte over lang, lang tid».

Normalt ville jeg oversett et slikt personrettet innlegg. Etter min mening bør vi, også ut fra kristen etikk, prøve skille mellom sak og person i den offentlige debatten.

Direkte ufint er det at Østereng påstår noen av beklagelsene jeg har gitt «er like hule som en tom fjellhall». Uttalelsen gir bare mening hvis han kjenner mine innerste motiver. Det gjør han selvsagt ikke.

Når jeg likevel velger å gi noen kommentarer, skyldes det at Østereng gir upresis informasjon og dessuten har utelatt viktige opplysninger.

Først vil jeg påpeke at det er helt fint at hovedstyret skal drøfte mitt avpubliserte leserinnlegg i neste møte – og at jeg da kan si litt om bakgrunnen for innlegget. Saken skal ikke behandles, men er en orienteringssak. I den grad min «sak» er, eller kommer til å bli, en personalsak, vil behandlingen ikke foregå i et hovedstyremøte, men ivaretas av generalsekretæren.

Østereng skriver videre at generalsekretær Gunnar Bråthen måtte «dementere og sette Espen Ottosen på plass for hans soloutspil» i februar. Han sikter til en lederartikkel jeg skrev i Utsyn som slett ikke var et soloutspill. Artikkelen var lest av Bråthen og justert på bakgrunn av noen få innspill.

Ifølge Østereng har han «intet uoppgjort med Espen Ottosen». Påstanden fremstår lite troverdig i lys av personangrepet han kommer med. Faktum er dessuten at sist han skrev noe om Misjonssambandet i Dagen, gikk han til et sterkt angrep på meg (som jeg ikke svarte på).

Bakgrunnen for Østerengs utfall den gang var at Dagen (19/5 22) hadde avslørt at et omstridt leserinnlegg av daværende formann i hovedstyret, Raymond Bjuland, delvis var formulert av Østereng. Dagen etter skrev Østereng et opprørt innlegg hvor han mer enn antydet at det var jeg som hadde tipset Dagen om dette.

«Å lese nyhetssakene i Dagen i lys av at informasjonslederen i NLM spiller en aktiv rolle i kulissene, kan være en nyttig øvelse jeg vil anbefale Dagens lesere å ta. Både vinklinger, stemmer som slipper til i redaksjonelt stoff, billedbruk, plassering i feeden etc. tyder på at Ottosen er en ringrev i å få iscenesatt sine saker», skrev Østereng da. Disse spekulerende anklagene ble tilbakevist av sjefredaktør Vebjørn Selbekk.

Avsløringen fra 2022 fikk frem at Østereng er en «nær venn» av Raymond Bjuland. Det er altså ikke en upartisk analytiker som nå påstår at jeg opptrådte «grovt illojalt» da jeg kritiserte noe av innholdet i Bjulands åpningstale under generalforsamlingen i 2022.

Det er en nær venn som skriver dette – men som ikke er åpen om det. Isteden forklarer han sitt engasjement med at han «gjennom en årrekke stått nær min far, Juel Østereng, i det han har tatt ubehaget med å være en ikke-involvert talsperson for varslere».

Situasjonen er altså at Østerengs ufine ord kommer fra en nær venn av hovedstyrets nåværende nestformann og en mann som engasjerer seg for varslere i Misjonssambandet fordi han vil støtte sin far. Det kan føyes til at Østereng står langt unna Misjonssambandets lavkirkelige og lutherske teologi som katolsk konvertitt.

De fleste ville nok tenkt at Østerengs situasjon ville gjort det nødvendig å forholde seg taus om interne forhold i Misjonssambandet. 19. mai 2022 sa da også Østereng til Dagen at det ikke er «min rolle som utenforstående å mene noe om» uroen i organisasjonen.

Likevel har han de siste ukene valgte å mene mye om indre forhold i Misjonssambandet gjennom en rekke uttalelser på Facebook, samt skrevet innlegg i Vårt Land (mest om hovedstyrets formann) og nevnte innlegg i Dagen.

Det hele er oppsiktsvekkende uryddig.