Debatt
Ottosen, Utsyn og NLMs hovedstyre
Når NLMs hovedstyre skal behandle denne saken, er det avgjørende at den behandles i sin helhet. Helheten i denne saken handler ikke utelukkende om den siste episoden med artikkelen i Utsyn, men om det mønsteret som tegner seg i kjølvannet av Espen Ottosens væremåte over lang, lang tid.
Dette er andre gangen på svært kort tid, sist var i midten av februar, at generalsekretæren må ut å dementere og sette Espen Ottosen på plass for hans soloutspill som ødeleggende for organisasjonens arbeid med forsoning. I februar måtte Bråthen ut og presisere at Ottosens utspill ble opplevd som: «... bagatelliserende og kan tolkes i retning av at Misjonssambandet nå har satt punktum i misjonærbarn-saken" (Dagen 16.02.24).
20. mars i år kunne Dagen skrive om et varsel mot Ottosen der han ved et seminar på Litteraturhuset «oppførte seg «insensitivt og krenkende» under og i etterkant av møtet« i møte med misjonærbarnsaken. Dårlig rolleforståelse og rolleblanding var også da et tema (Dagen 20.03.24)
Og nå denne siste episoden med Utsyn og Facebook. Tre episoder som har nådd pressen på to måneder, som handler om insensitivitet, bagatellisering, rolleblanding.
I forbindelse med Øyvind Åslands avgang brukte Espen Ottosen podkasten «Ottosen & Generalen» til å gå i strupen på hovedstyret, og også Utsyns nettside til å angripe sin egen arbeidsgiver på en grov og illojal måte.
Også under generalforsamlingen i 2022 angrep Ottosen daværende styreformann, Raymond Bjuland umiddelbart i pressen etter hans åpningstale og redegjørelse for generalsekretærens avgang. Også grovt illojalt av en informasjonsleder som ikke forstår sin rolle i organisasjonen (Dagen 06.07.22).
Dette er bare noen få eksempler fra senere tid som viser et mønster og som er kjent for offentligheten, hvordan informasjonslederen har vist sin suverene, illojale og insensitive oppførsel overfor egen ledelse og styret, når det passer ham.
I flere av disse episodene har Ottosen beklaget i etterkant, men de beklagelsene er like hule som en tom fjellhall.
Hva da med varslere, de som i det skjulte har utfordret NLMs interne kultur av insensitivitet, bagatellisering, og tilbakevisning? De som har møtt en mur av taushet eller som i en årrekke har hevdet nettopp dette at det er umulig å nå fram. De sakene er ikke belyst i media og hører heller ikke hjemme i media, men det har ikke vært røyk uten ild:
Det gjorde inntrykk å lese Endre Stenes kronikk «Det idealiserte fellesskapets farer» på nytt. Det burde vært pensum for alle i NLM. Her sier han blant annet:
«Omkostningene ved å stå opp mot maktmisbruken de har opplevd, blir for store. I stedet bringes en til taushet av frykt for represalier, eller rett og slett fordi det å miste familie og venner ikke er et alternativ. Ikke sjelden er konsekvensene depresjon, sykemelding, uføre og avsluttete arbeids- og tillitsforhold.
Selv har jeg opplevd belastningen både som varsler og å være direkte utsatt for maktmisbruk og gjengjeldelse. Erfaringene har ført meg inn i en personlig og trosmessig krise som har gitt meg et helt nytt blikk på den organisasjonskulturen jeg selv har vært en del av. For det har ikke manglet på urovekkende tegn og advarsler, jeg ville bare lenge ikke forholde meg til dem.»
Stene skrev dette i sin tid i ren omsorg for NLM, nå er det på tide at misjonsfolket våkner og ser tegningen.
Saken skal behandles i sin helhet, melder Dagen i dag. Her er litt av denne helheten dokumentert.
Så litt omkring min egen rolle. Hvorfor skriver jeg dette? Jeg tilhører ikke NLM, og jeg har intet uoppgjort med Espen Ottosen.
Når generalen nå vil ha en helhetsbehandling i hovedstyret, er adressen til hovedstyret og generalsekretær: Gjør det rette!
For meg har han på mange måter vært et lysende eksempel i mange sammenhenger. Men jeg har gjennom en årrekke stått nær min far, Juel Østereng, i det han har tatt ubehaget med å være en ikke-involvert talsperson for varslere.
Gjennom det har jeg noe kjennskap til hvordan trenering og intern maktkamp i NLM ser ut. Dette må bringes til opphør. Dette går simpelthen ikke lenger for en organisasjon å leve med.
Dette rammer ikke meg, min far eller andre som ikke er forsmådd, men de som har varslet og som trenger et fundamentalt selvoppgjør i NLM, de er hardt rammet allerede og trenger oppreisning, og i noen tilfeller en uforbeholden offentlig unnskyldning, de må snart bli hørt.
Og så må jeg føye til: Flere er alt hørt, og generalsekretær Gunnar Bråthen har virkelig lagt ut på en ny og bedre kurs, som «noen» så eklatant gjør forsøk på å sabotere.
Nå er det hovedstyret som skal behandle saken. De er organisasjonens øverste organ. Når generalen nå vil ha en helhetsbehandling i hovedstyret, er adressen til hovedstyret og generalsekretær: Gjør det rette!