Over og ut for enda en partileder i KrF

22. august fikk vi vite at KrFs partileder Olaug Bollestad etter egen beslutning gikk av som partileder. Meldingen kom etter et sju timer langt sentralstyremøte, hvor Bollestad var til stede.

Jeg har ingen tilknytning til partiet lenger og er slett ikke enig i alt hverken Bollestad eller andre bringer til torgs. Vi konservative er ikke lenger en stor nok velgergruppe for partiet, så de har vendt seg til andre.

Men jeg har fulgt med i prosessen fra sidelinjen. Jeg har lest mange av kommentarene i Dagen om prosessen rundt hennes avgang, og uten at jeg kjenner detaljene, må jeg si at prosessen har fortonet seg nådeløs.

I forkant av sentralstyremøte er det kommet frem at det foreligger et varsel på Bollestad skrevet av tre ansatte i partiet, og jeg spør meg hvorvidt dette varselet har virket inn på prosessen. Er dette varselet behandlet av uhildete personer som kan innkalle partene til samtale og ta stilling til hvordan man skal forholde seg til dette varselet? Har dette varselet en slik karakter at det må innkalles til sentralstyremøte i Bollestads sykmeldingsperiode?

Slik jeg ser det må det da være svært alvorlige anføringer i varselet. I arbeidslivet er det vanlig å respektere sykemeldinger og heller ta opp hendelser med den ansatte når han eller hun er tilbake på jobb. Eller er det slik at Bollestad «tviholder på makten» og ikke vil slippe andre til for å holde partiet i gang mens hun er sykmeldt?

Det verserer rykter om at noen skal ha jobbet for å få henne fjernet, og både Dag-Inge Ulstein, Ida Lindtveit Røse (nestlederne i partiet) og generalsekretær Ingunn Ulfsten har vært nevnt i denne sammenhengen. De hevder at de ikke kjenner seg igjen i denne påstanden.

Hvis det er maktkamp som ligger bak, kan et varsel være en kjapp måte å bli kvitt en brysom konkurrent på uten å gå via landsmøtet og den formelle veien, som Dagens redaktør Vebjørn Selbekk har skrevet.

Jeg vet ikke hva som har skjedd, men siden møtet tok sju timer, tviler jeg på at Bollestad var klar til å trekke seg før møtet tok til. Det må ha vært en lang og krevende prosess på møtet siden det varte så lenge, og det var neppe bare sentralstyremedlem Per Sverre Kvinlaug (Dagen.no 23. august) som «arbeidet for en annen løsning». Bollestad selv har uttalt at hun var blitt presset til å gå av av nestlederne og generalsekretær, så her er det egentlig påstand mot påstand.

Jeg lurer på hvorfor så mange KrF-ere sitter stille i båten og ikke er mer åpne om prosessen. Den eneste som tør å si fra, som jeg har registrert, er Hans Fredrik Grøvan (tidligere parlamentarisk leder). Han tar i Dagen 23. august et kraftig oppgjør med eget parti etter at Olaug Bollestad gikk av og kaller håndteringen og behandlingen uverdig. Han gir ansvaret til generalsekretær og de to nestlederne for denne prosessen.

Det blir spennende å se hvordan KrFs velgere vil forholde seg til dette dramaet, som ikke kan sies å være noen god reklame i rekrutteringsprosessen, hverken i rekruttering av medlemmer eller i rekrutteringen av ledere og ansatte i partiet.

Noen sentrale personer i ledelsen har fått en ripe i lakken og må virkelig anstrenge seg for å bygge opp ny tillit. Det er også uklart hvem som skal overta som ny partileder.

Det hadde vært fint om det fantes en «utenfra» som ikke har hatt noen hovedrolle i denne prosessen. Hadle Rasmus Bjuland har vært nevnt i så henseende (Dagen 23. august), men han avviser dette og viser til at det er mange gode kandidater i partiet. La oss håpe at han har rett!

Lanseres av KrF-profiler som Bollestads erstatter i partiledelsen